Til hovedinnhold
Norsk English

Varmerekorder kan kreve kontroversiell løsning

Vulkanutbrudd er naturens egen "geoengineering" fordi utbrudd senker temperaturen på hele jordkloden. Forskere tror vi må vurdere å ta i bruk teknologier som gjør det samme. Men dilemmaene er mange. Illustrasjonsfoto: OdysseasChloridis /iStock
Vulkanutbrudd er naturens egen "geoengineering" fordi utbrudd senker temperaturen på hele jordkloden. Forskere tror vi må vurdere å ta i bruk teknologier som gjør det samme. Men dilemmaene er mange. Illustrasjonsfoto: OdysseasChloridis /iStock
Vi må sannsynligvis reflektere sollyset bort fra jorden, mener SINTEFs Nils Røkke. Men løsningen, som kalles geoengineering, er kontroversiell.

 – Om noen hadde spurt meg om jeg er for solar geoengineering, ville jeg sagt nei. Men vil vi trenge det som en temporær løsning, mens vi jobber med å fjerne utslipp? Sannsynligvis ja, sier Nils Røkke, energiforsker og bærekraftdirektør i SINTEF.

Reflekterer vekk sola

Kort beskrevet er solar geoengineering et paraplybegrep som beskriver metoder for å reflektere sollys vekk fra jorden, for å avkjøle atmosfæren. 

 – Det er fortsatt et kontroversielt synspunkt, da de geopolitiske konsekvensene kan være store, men det vi gjør gjennom å kaste ut så mye CO2 i atmosfæren er det største eksperimentet som noen gang er gjort, sier Røkke, og viser til vitenskapen:

 – Den den raske økningen i globale temperaturer er en direkte konsekvens av menneskelige aktiviteter som har økt CO2 betydelig nivåer i atmosfæren. 

 – Det finnes altså løsninger som vil senke temperaturen umiddelbart?

 – Ja, vulkanutbrudd gjør det umiddelbart kaldere her på jorden, for svovelpartikler i stratosfæren reflekterer sollyset tilbake umiddelbart. Det voldsomme utbruddet i vulkanen Pinatubo på Filippinene i 1991 senket jordens temperatur med 0,4 grader. Det forskes også på andre metoder som speil og solcelleanlegg i verdensrommet og å sprøyte sjøvann i skyene. 

Det vi gjør gjennom å kaste ut så mye CO2 i atmosfæren er det største eksperimentet som noen gang er gjort.

Det varmeste året på 125 000 år

Klimarekordene faller som fluer verden over. I Trøndelag var løvetannen avblomstret før 5. mai og i vinter måtte Frankrike bringe båtlaster med ferskvann til et tørkerammet Spania. Lenger sør er det enda verre: 29. mai var det 52 grader i Dehli, India.

 – Dette er det varmest året på 125 000 år. Det er kanskje en indikasjon på at noe må gjøres, for dette overgår selv hva forskere og IPCC forventet. Det ser ut til at planeten vår varmes opp raskere enn forventet, sier Røkke, og fortsetter:

 – Vi har forferdelig dårlig tid: Vi må redusere utslipp, vi må fjerne CO2 fra atmosfæren og vi må gjøre noe med energibalansen til kloden.

Vi trenger mer kunnskap

Helene Muri, som forsker på klima og klimafiksing ved NTNU enig med Røkke i at det haster med å redusere utslipp drastisk, men er mer skeptisk til snarlig å ta i bruk solar geoengineering. Til det er usikkerheten for stor, mener hun.

NTNUs Helene Muri og SINTEFs Nils Røkke er enige om at vi ikke har råd til å legge fra oss solar geoengineering enda, selv om det fortsatt er svært kontroversielt. Foto: Mona Kvåle

 – Vi har for øyeblikket ikke nok kunnskap til at vi kan ta i bruk denne metoden og være sikre på at det vil være en god metode sett i et stort klimaperspektiv. Solar geoengineering vil påvirke nedbørsmengder, ekstremvær og naturen. Det ville vært mildt sagt ekstremt krevende å gjøre dette på en så rettferdig måte som mulig for alle i verden, sier Muri.

Et potensielt farlig våpen?

Muri har fulgt dette fagområdet i flere år:

 – Det har utviklet seg veldig raskt de siste årene. Det er vanskelig å følge med på fordi det skjer så mye nå. Forskningen er blant annet finansiert av en del filantropiske midler. Det er også en del midler som vi ikke kjenner opphavet til. Det siste er problematisk; er det militære midler som ligger bak, spør Muri.

 – Vi har forferdelig dårlig tid: Vi må redusere utslipp, vi må fjerne CO2 fra atmosfæren og vi må gjøre noe med energibalansen til kloden.

For teknologi som begrenser solinnstrålingen vil også være et mektig våpen:

 – Ja, og hvordan skal vi kunne bli enige om hvordan vi skal bruke det? Hvordan ser en slik koalisjon ut? Det er derfor åpenhet rundt selve forskningen er så viktig. 

Kunstige skyer?

Det pågår mange lokale værmodifikasjons-prosjekter rundt om i verden. I Australia forsøker forskere å lage kunstige skyer over verdens største korallrev, Great Barrier Reef. Et skip har sprøytet ut stråler av dråper med havvann. Målet er å endre skyene. De skal bli kraftigere og hvitere, slik at de skal beskytte revet mot sollys. Da vil ikke havet rundt Great Barrier Reef varmes opp like raskt.

 – Det er mange land som driver med tilsvarende prosjekter. Dette er metoder som kan brukes til solar geoengineering og det er derfor svært viktig at prosjektene følger internasjonale forskningsetiske prinsipper, sier Muri.

Dette er Røkke enig i:

 – Det er mange betenkeligheter med bruk av geoengineering og vi trenger et rammeverk for slik modifisering av klimaet. Jeg føler geoengineering er på samme stadium som når vi for 20 år siden begynte å snakke om CO2 fjerning fra atmosfæren og havene. Imens har tiden gått. For hver dag vi utsetter tiltak for utslippsreduksjon,  havner mer av byrden på tilpasning, CO2 fjerning og geoengineering. Vi må ta dette seriøst.

Krisen kan løses

Røkke tror at klimakrisen fortsatt er løsbar:

For hver dag vi utsetter tiltak for utslippsreduksjon,  havner mer av byrden på tilpasning, CO2 fjerning og geoengineering. Vi må ta dette seriøst. Ja, jeg er fortsatt optimist, det er for sent å være pessimist, ler Røkke. 

Han viser til at det slett ikke er så dyrt å berge verden som man liker å framstille det som. 

For hver dag vi utsetter tiltak for utslippsreduksjon,  havner mer av byrden på tilpasning, CO2 fjerning og geoengineering. Vi må ta dette seriøst.

Selv om kostnaden er høy, vil det i det lange løp være så mye billigere enn å gjøre ingenting og håndtere konsekvensene. Problemet er at folk ikke er villige til å gjennomføre disse endringene. Hvordan skal vi da nå 2030 og 2050 målene? Vi må oppleve klimapolitikken som et felles gode.

Og det er de to forskerne helt enige i:

 – Det er utrolig viktig å fortsette og kutte utslipp der vi kan. Det finnes jo mange måter som kan bidra. I tillegg så trenger vi nok og fjerne CO2 fra luften og rydde opp i den forsøplingen av luften vi har holdt på med altfor lenge med vanvittig høye karbonutslipp. Med det sagt, så har vi ikke råd til å legge fra oss solar geoengineering enda. Vi vet ikke hvor langt vi kommer med utslippskutt og karbonfjerning, sier Muri.

Kontaktperson