Fysikkens lover er enkle. Når strøm produseres, må den brukes i samme øyeblikk.
– Kraftsystemet krever at det alltid er balanse i hvor mye energi som produseres, og hvor mye som forbrukes. Hvert eneste minutt. I Norge lagrer vi enorme mengder energi i vannkraftverkenes demninger. Det gjør det enklere å forutsi hvor mye energi som må produseres. I fremtiden vil dette bli mer krevende, med mer uregulerbar energi fra vind og sol inn i kraftsystemet. Dette gir balanseutfordringer som vi må løse, forteller Louise Korsbæk Sondrup, leder for innovasjon i Eviny.
Allerede opplever flere nettselskap at energi fra nordmenns solceller på taket gir for høy spenning i nettet og mye strøm i retur inn i trafoer. Dette er energi som for eksempel kunne ha vært lagret i batteriene til naboens elbil som er koblet til laderen.
Eviny leder prosjektet, og SINTEF Energi er med som forskningspartner. Flex-E vil samarbeide med pågående forskningsaktivitet hos SINTEF Energi, og da spesielt FuChar og FME CINELDI.
– Vi skal spesielt forske på dette med fleksible ressurser, forretningsmodeller og hvordan dette kan benyttes av både nettselskap og systemoperatør. Gjennom samarbeid i dette prosjektet får vi en unik mulighet til å utvikle forretningsmodeller for ulike aktører, slik at fleksibilitet fra ulike typer større kunder blir tatt i bruk til nytte for kraftsystemet, sier Hanne Sæle, seniorforsker i SINTEF Energi.
Rekordstore forbrukstopper i strømnettet
Strømforbruket er ikke jevnt fordelt. Forbruket topper seg oftest ved morgenstellet og middagslaging, eller når det er kaldt ute. I disse korte periodene kan deler av strømnettet bokstavelig talt rødgløde.
I det grønne skiftet blir stadig større deler av samfunnet elektrifisert. Mer elektrisk forbruk fører igjen til at forbrukstoppene, de såkalte last-toppene, blir enda høyere.
– Strømnettet er ikke dimensjonert alle steder for disse store toppene. Utbygging og forbedringer av strømnettet tar normalt lengre tid, og vil komme lenge etter et raskt økende behov. Vi ser eksempler på dette i Europa, og problemstillingen vil øke i Norge i årene som kommer. Et fleksibelt kraftsystem kan avlaste noe av dette, sier Korsbæk Sondrup
På Vestlandet passerte man i 2020 for første gang bruk av 2000 megawatt strøm på samme tidspunkt i nettselskapet BKK sitt nett. I 2022 ble det satt ny rekord med en last-topp på 2200 megawatt på ett tidspunkt.
I ytterste konsekvens kan norske nettselskap måtte koble ut kunder på deler av strømnettet dersom man har ikke nok kapasitet der og da. I dag kan nettselskapene gjøre dette med egne tariffer for kunder som ønsker å bidra. Den mest brukte løsningen på problemet er å stadig bygge ut strømnettet lokalt for å håndtere større behov.
Vil skape et fleksibelt strømmarked
Flex-E er et nytt Eviny-ledet prosjekt som skal finne smarte, fleksible løsninger, hvor store energibrukere kan få kompensasjon for å bidra til å balansere ut strømnettet i korte perioder. Slike balanseringstiltak kan være ved å bruke eller lagre energi, eller redusere sitt forbruk for en kort periode.
– Økt fleksibilitet hos de som bruker strøm vil kunne bidra til å frigjøre nettkapasitet og utnytte eksisterende strømnett mer effektivt. Målet er å få til et fleksibelt strømmarked hvor nettselskapene slipper å forholde seg til enkeltkunder, men går via en aktør som tilbyr denne balansen på vegne av flere kunder, når det er behov for det, sier Kristin Flornes, prosjektleder for Pilot-E-prosjektet. Prosjektet skal finne løsninger og modeller for denne fleksibilitet.
Deres oppfatning er at dette er en rolle nettselskapene ikke ønsker å ha selv og at de savner noen som kan samle opp fleksibiliteten fra forskjellige steder i samfunnet og tilby den til nettselskapene.
– Dette kan redusere toppene i strømbruket, som igjen kan redusere behovet for å bygge ut strømnettet lokalt eller utsette investeringsbehov. Vi tror denne fleksibiliteten har en verdi som det kan handles med, sier Flornes.
Næringsbygg og transport
Flornes eksemplifiserer med et næringsbygg:
– Et næringsbygg bruker mye energi på ventilasjon og oppvarming, i tillegg til lys og annet elektrisk. Vi ser på en løsning hvor for eksempel bygget automatisk, uten å merke det, i noen korte minutter får redusert strøm som brukes til ventilasjon eller oppvarming. Lys og alt annet vil være på. Vi flytter strømforbruket noen minutter. Byggeierens fordel er at de kan få reduserte kostnader, forklarer prosjektlederen, som tror siste års strømpriskrise gjør at flere bedrifter er åpne for å tenke nytt rundt energibruk.
I tillegg til næringsbygg, skal prosjektet i første omgang se på mulighetene innen transport på land og til sjøs. Blant annet innen lading av kjøretøy, ferjer og andre skip. Deretter ønsker man å tilby muligheter for andre næringer.
Ønsker nasjonalt marked
Det finnes aktører i Norge som jobber med et fleksibelt strømmarked, men markedet er ikke tilgjengelig for alle som har elektrisk utstyr i dag. Dette er mye fordi utstyret ikke er rigget for det, og mye fordi det handles i dag i store volum. Det er rom for å samle fleksibiliteten som mindre aktører kan bidra med, inn i et større samlet volum som kan tilbys i disse markedene.
– Dette må gjøres enkelt for både nettselskapene og bedriftene som vil tilby fleksibiliteten. Drømmen er å få til et marked som fungerer i hele Norge, sier Korsbæk Sondrup.
Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Enova støtter prosjektet med inntil 20 millioner kroner gjennom støtteordningen Pilot-E. Totalt 12 bedrifter er med i partnerskapet.
– Her er det en rekke problemstillinger og barrierer som må utforskes, testes og løses. Og det må gjøres hos forskjellige aktører. Derfor er det spennende at vi har fått med oss 11 bedrifter i partnerskap for å løse dette, sier Kristin Flornes.
I tillegg til prosjekteier Eviny og SINTEF Energi, er Posten Norge, Helse Bergen, Universitetet i Bergen, Vestland fylkeskommune, Corvus Energy, ClevAir, Toppe Gartneri, Relog, Plug og Volte med i prosjektet.
