Til hovedinnhold
Norsk English

Viktig sjanse til å spare strøm glipper når bygg renoveres

Ved tiltak i bygningskropp og samtidig omlegging til luft-til-vann-varmepumpe, kan hele 60 prosent av energibruken i bygget spares, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Luca Kleve-Ruud/Samfoto/NTB
Ved tiltak i bygningskropp og samtidig omlegging til luft-til-vann-varmepumpe, kan hele 60 prosent av energibruken i bygget spares, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Luca Kleve-Ruud/Samfoto/NTB
Mange rehabiliterer eldre bygninger uten å gi konstruksjonen bedre vinterklær. Det truer Norges mål for energieffektivisering.

Den varslede energikrisen i Europa som følge av Ukraina-krigen, pluss Klimapanelets nye alarmerende delrapport, gjør energisparing viktigere enn noen gang.

Bygningsmassen står faktisk for over halvparten av strømforbruket i Fastlands-Norge.

Grep som gjør eldre boliger og yrkesbygg gjerrige på energi, kan dermed redusere både strømregninger og behovet for naturødeleggende ny kraftutbygging.

“Da har toget gått for de neste 40-50 årene”

Naturlige vedlikeholdsbehov i aldrende bygninger skaper gylne anledninger til å iverksette slike tiltak.

Etterisolering, kanskje ulønnsomt som enkeltstående tiltak, har en lav merkostnad hvis fasade eller tak uansett skal skiftes. Energieffektive vinduer kan lønne seg når de gamle må byttes ut.

Likevel blir oppgraderinger som minsker energibruken utelatt i mange rehabiliteringer. Da har toget gått for de neste 40–50 årene.

Skjer ikke av seg selv

Mer effektiv energibruk i bygg gir mange gevinster: Det reduserer energibruk, utslipp og strømregninger, forbedrer inneklima, frigir energi til andre sektorer konfliktfritt og minsker “rushtidsbelastningene” i strømnettet.

Det siste betyr at vi vil trenge mindre strøm samtidig på kalde dager, og at behovet for å forsterke strømnettet dermed vil avta.

Mye energi kan spares i norske bygg. Ved å gjøre dette i stor skala, og installere solceller på bygninger, kan vi frigjøre strøm nok til å dekke det meste av etterspørselsveksten som elektrifisering av transport og industri vil gi.

Men dette utløses ikke av seg selv. Vi trenger både nye mål og tiltak.

Kan spare 60 prosent av energibruken

Hvis en gammel bygningskropp oppgraderes så den innfrir kravene i moderne energistandarder – ved å etterisoleres, tettes og utstyres med energieffektive dører og vinduer – vil byggets energibehov i gjennomsnitt synke med en tredel.

Energibesparelsen kan økes ytterligere ved bruk av energieffektive oppvarmingssystemer.

Ved tiltak i bygningskropp og samtidig omlegging til luft-til-vann-varmepumpe, kan hele 60 prosent av energibruken i bygget spares. Også omlegging til økt bruk av fjernvarme vil redusere strømbruken, selv om samlet energibruk ikke vil gå like mye ned.

Men hele fire av fem rehabiliteringsprosjekt i Europa dropper energibesparende oppgradering av bygningskroppen.

Urovekkende trend

Da vil bygningene ha tilnærmet samme energitilstand som før, helt til de om 40-50 år må rehabiliteres på nytt.

Tilsvarende tall finnes ikke for Norge. Men beregninger vi har gjort, gir grunn til å tro at bildet er omtrent det samme her.

Gjeldende politisk mål er 10 TWh energisparing i norske bygg innen 2030 – det tilsvarer hele Norges vindkraftproduksjon.

Men beregningene våre, nå under publisering i en artikkel som er antatt i tidsskriftet Praktisk økonomi og finans, viser at samlet energibruk i bygninger i stedet vil øke om dagens trender fortsetter.

Energisparemålet kan glippe

Våre beregninger tilsier at 10 TWh energisparing kun oppnås hvis alle bygg som skal rehabiliteres blir oppgradert etter moderne energistandarder, hvis alle nye bygg er passivhus (bygninger med svært lavt energiforbruk og godt inneklima) og hvis oppvarming skjer med mest mulig effektiv teknologi.

Om ikke dagens praksis endres hos de som velger bort energioppgradering, glipper altså Norges energisparemål.

Derfor blir energioppgradering valgt bort

Energioppgraderinger gir fordeler for den enkelte: redusert energibruk, lavere strømregning og bedre inneklima.

Når mange likevel avstår fra dette, er årsaken trolig sammensatt:

  • Beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet omfatter hele den tekniske levetiden for tiltaket, som er 15–60 år. Men privatpersoner forventer ofte tilbakebetaling etter fem til ti år. Derfor skjer det ofte at tiltak som er samfunnsøkonomiske lønnsomme, ikke iverksettes.

  • Tilgang på kapital kan være en barriere. Investeringskostnaden kan oppleves som umulig å ta, selv for tiltak som relativt raskt er privatøkonomisk lønnsomme.

  • Markedet for nye og energieffektive løsninger er umodent. Fagfolk og huseiere kjenner for dårlig til dem.

  •    Les også: Vi kan bruke spillvarme til å lage norske avokadofarmer

Må bli hyllevare

For å bøte på alt dette, blir det viktig å spre eksisterende kunnskap. Energieffektiviseringstiltak må bli hyllevare som anbefales av håndverkere.

I tillegg trengs bedre støtteordninger for energioppgradering av eksisterende bygninger. Og energikravene til nye bygg må skjerpes.

Den naturlige utskiftningstakten i bygningsmassen setter et tak for hva som kan oppnås. Men under dette taket er det mye å gå på, om vi får stimulert til ny praksis hos de som lar sjansen til energisparing glippe når behov for vedlikehold melder seg.

Norges forpliktelser i Paris-avtalen tilsier at virkemiddelbruken nå må trappes opp for å håndtere denne utfordringen – og at det haster.

 

Innlegget ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 11. mars 2022 og gjengis her med DNs tillatelse.