Til hovedinnhold

Gi oss snekkere versjon 2.0 til hjelp mot utslipp og fraflytting

Digitalisering av de mange tusen småbedriftene innenfor bygg og anlegg er et kombinert klima- og distriktstiltak Norge har glemt.
Ved å digitalisere de små bedriftene, kan bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen gjøre seg forlokkende også for jobbsøkere som ikke er så nevenyttige, men til gjengjeld er kløppere på Mac og pc, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Shutterstok/Party people studio
Ved å digitalisere de små bedriftene, kan bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen gjøre seg forlokkende også for jobbsøkere som ikke er så nevenyttige, men til gjengjeld er kløppere på Mac og pc, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Shutterstok/Party people studio

Fra vugge til grav står bygninger for rundt 15 prosent av Norges klimagassutslipp. Samtidig roper regjeringens demografiutvalg et varsko om at distrikts-Norge kan bli et gamlehjem.

Hvor bra ville det ikke vært med en oppskrift som ga oss mer klimavennlige byggeprosesser og mindre avfolking av distriktene på en gang?

En slik resept lar seg faktisk utvikle – ved å digitalisere små firma innenfor bygg, anlegg og eiendom (BAE) i hele landet.

Som et Kinderegg

Denne oppskriften vil gi tre gevinster på en gang: lavere CO2-utslipp, reduserte byggekostnader og spennende arbeidsplasser for ungdom også utenfor storbyene.

En fersk Sintef-studie – scenarioprosjektet «Framsikt» – viser at BAE-næringen ser digitalisering og klimabevissthet som de to viktigste kriteriene for langsiktig suksess.

Gjennom sine tusenvis av småbedrifter er BAE-næringen eneste industrigren som finnes i alle norske kommuner. Derfra ser de små aktørene at bransjens fyrtårn bruker digital teknologi til å krympe CO2-utslipp og utgifter fra bygge- og anleggsprosesser.

De små må med

De store bruker nå kunstig intelligens og industrialisert/standardisert produksjon til å bekjempe mange problem: materialsvinn, ineffektiv materialutnyttelse i konstruksjoner, ufornuftig energibruk på byggeplassen og manglende gjenvinning/gjenbruk av rivningsmaterialer.

Men skal næringa bidra til at Norge når klimamålene og lykkes med sirkulærøkonomien, må de små inkluderes i industrialiserings/ikt-satsingen.

Også små BAE-bedrifter skaffer seg digitale verktøy. Men tilbudet begrenser seg stort sett til digital kjørebok, timelistesystemer, hjelpemidler for kontordrift pluss systemer som øker bedriftens synlighet på internett.

Strander på manglende standardisering

Digital hjelp til å høyne material- og energiutnyttelsen blant bransjens småaktører, strander på manglende standardisering.

Det er som å be bedriftene kjøpe hvert sitt telefonsystem.

Nå er tiden inne til å gjøre noe med det.

To drivere

Studien «Framsikt» viser at BAE-bedrifter ser to drivere/trender som viktigst fremover mot 2050.

For det første: bedriftenes vilje og evne til omstilling, digitalisering og til å ta i bruk avansert teknologi.

For det andre: samfunnets vilje/evne til å håndtere usikkerhet og tiltak som følger med klimaendringene.

Så hva skal til for at de mange små i bransjen skal klare å hjelpe klimaet og egen lommebok ved hjelp av realistisk og relevant digitalisering? Svaret er at ikt-systemer og datastandarder må utvikles innenfor et vidt felt. Deriblant:

  • Standardisering av hvilke data som skal overleveres sammen med nybygg til formålet «smartere drift»

Store byggherrer eksperimenterer nå med hvordan de kan utnytte data om byggene til å gjøre driften smartere og mer energieffektiv, eksempelvis via digitale tvillinger.

Da må entreprenørene overlevere data om byggene de oppfører. Men hvilke data? Og hvordan? Små bedrifter trenger en standard for dette før de kan investere i dataverktøy og kompetanse.

Parallelt har de store altså vist at digitalisering gir flere grønne gevinster. Ved å digitalisere de små i tillegg, kan BAE-bransjen gjøre seg forlokkende også for jobbsøkere som ikke er så nevenyttige, men til gjengjeld er kløppere på Mac og pc.

  • Digitaliserte bestillingssystem/logistikk-kjeder som sørger for at alt som trengs til dagens arbeid leveres på byggeplassen til rett tid

Et av de store nettselskapene i norsk strømforsyning begrenser på denne måten kjørte kilometer mellom byggeplasser og lager/elektrovarehus.

Det bør være en smal sak å utvikle tilsvarende løsninger i BAE-bransjen.

  • Felles klassifiseringssystemer og bedre markedsplasser for brukte byggevarer og materialer

Et «must» om gjenvinning/gjenbruk skal økes ved rivingsprosjekter. Uten en felles innsats blir klassifiseringssystemene «siloer». Da må hjulet finnes opp igjen og igjen.

Vi trenger landsdekkende markedsplasser for gjenbruk – og et nasjonalt gjenbruksbibliotek med en «bibliotekar» som kan forklare hvilke standarder og regler som gjelder for BAE-næringen på dette feltet.

Eksempler fra andre bransjer som er kommet lengre, viser at store verdier kan skapes. Nofir, norsk selskap med fire ansatte, som samler inn og resirkulerer utstyr fra havnæringene, ble nylig oppkjøpt av et italiensk børsnotert konsern.

Flere fluer i ett smekk

Alt i alt tror vi resepten «digitaliser de små BAE-aktørene» vil bli et godt «kinderegg»:

Den vil forbedre bedrifters bunnlinjer og samfunnets klimaregnskap, pluss sist men ikke minst – gi flere unge jobbsøkere et spennende tilbud, både på landet og i byen.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv 31. oktober 2021 og gjengis her med DNs tillatelse.

Kronikk - Publisert 08.11.2021
Konserndirektør
906 45 419
Seniorforsker
930 87 709