Til hovedinnhold
Norsk English

Vi må detaljplanlegge mer for villere vær

Mer og mer intenst regn er noe av det som skaper krøll for bygg og infrastruktur. Nå har forskere sett på hvordan norske kommuner er forberedt på dette i praksis. Her regner det tungt på Aker Brygge. Foto: iStock
Mer og mer intenst regn er noe av det som skaper krøll for bygg og infrastruktur. Nå har forskere sett på hvordan norske kommuner er forberedt på dette i praksis. Her regner det tungt på Aker Brygge. Foto: iStock
En kartlegging gjort av SINTEF viser at klimatilpasning får stor plass i overordnede kommuneplaner. Men detaljreguleringsplanene henger etter. Det kan føre til at viktige tiltak ikke gjennomføres.

Styrtregn, temperaturøkning, sterkere vindkast, stigende havnivå og stormflo kan som kjent true bygg og infrastruktur. Kommunene kan begrense skader på bygg og infrastruktur ved å ta høyde for klimaendringer i arealplanleggingen. Men skjer det i praksis?

Nå har forskere i senteret Klima 2050 undersøkt hvordan klimatilpasning ivaretas i arealplaner for Trondheim og Oslo. De har gjennomgått planer på alle nivåer, fra kommuneplanenes arealdel til detaljreguleringer, i utsatte områder.

Ikke rettsgyldige dokumenter

Kartleggingen viser at klimatilpasning får stor plass i overordnede planer. Detaljreguleringsplanene har derimot få bestemmelser for klimatilpasning av bygg, og da følges ikke nødvendigvis intensjonene i de overordnede planene.

– Det er bare plankart og reguleringsbestemmelser som er rettsgyldige. Det kan stå mye bra i andre dokumenter, uten at det nødvendigvis blir fulgt opp, sier seniorrådgiver Lars Arne Bø i SINTEF.

Det stilles allikevel mange indirekte krav til klimatilpasning. Dette kan være krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger, konstruksjonssikkerhet og fuktsikring av bygninger i byggteknisk forskrift (TEK 17) og i veiledere, påpeker forskeren.

Skredfare er et tema som går igjen i risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og planbeskrivelser. Områder som ligger spesielt utsatt til eller i direkte tilknytning til fjorden, kan ha bestemmelser knyttet til flomveier og havnivåstigning.

For få konkrete bestemmelser

Vann- og avløpsnotater, ROS-analyser og planbeskrivelser nevner tiltak for overvannshåndtering, for eksempel regnbed og grønne tak. Men, forskerne fant at det er få konkrete bestemmelser som sikrer at tiltakene faktisk gjennomføres.

I Oslo kommune er overvannshåndtering med i planbestemmelsene, det sikrer dermed at det blir tatt hensyn til. For eksempel sier en reguleringsplan i Oslo at «maksimalt 40 prosent av tomtens areal, inklusive bebygd areal (BYA), kan opparbeides med harde, vann-ugjennomtrengelige overflater».

I Trondheim overlates overvannshåndteringen fremdeles i stor grad til vann- og avløpsplanen, og de har dermed ikke like mange bestemmelser i planene. I neste runde vil forskerne undersøke hvordan planene er fulgt opp i byggesaker og hva som faktisk har blitt bygget.

Les mer i rapporten Klimatilpasning i arealplanlegging. Eksempler fra Trondheim.

 

Prosjektinformasjon

Prosjektnavn:

Klima 2050

Prosjektstart:

13.04.2015

Kontaktperson:

Berit Time