Til hovedinnhold
Norsk English

Unngå klimaskader på kledningsplater med åpne fuger

Figur 1. Vanlig montering av plane plater på vertikale lekter med mellomliggende tetteremser gir relativt regntette vertikalfuger – men helt åpne horisontalfuger. Foto: Stig Geving 
Fasader hvor det benyttes plane platekledninger med åpne fuger er utsatt for regninntrengning. Dette kan føre til store fuktskader på bakveggen, spesielt på steder med mye slagregn. Det er derfor viktig at utformingen og materialvalg til slike kledninger vurderes spesielt.

Av Stig Geving, SINTEF

Plane kledningsplater er svært populært i større bygg, og kan leveres med mange forskjellige overflater og farger. De vanligste er fibersement-, polymerkompositt- og høytrykkslaminatplater. Platene monteres med en fugeavstand på 5–8 mm for å ta opp fukt- og temperaturbevegelser.  

Disse fugene vil gi mulighet for at regn kan trenge inn bak kledningen, og inn i lufte- og dreneringsspalten. I utgangspunktet skal lufte- og dreneringsspalten bak kledningen kunne håndtere noe inntrengende regnvann, men hvis det blir for mye vil det kunne oppstå skader på vindsperre og lekter, og i verste fall føre til inntrenging av vann i bakveggen.  

Platene monteres vanligvis på vertikale lekter, se figur 1. De horisontale fugene blir da stående åpne for regninntrengning– hvis det da ikke benyttes noen form for tetteprofiler.  

Årsak til skader

Ved slagregn vil regndråper som treffer den åpne fugen trenge direkte inn og kunne treffe vindsperra. Videre vil regnvann som renner nedover fasaden kunne renne inn når det når en horisontalfuge, og i første omgang vil det renne videre nedover på baksiden av platen.  

Vanligvis har man bekymret seg mer for regnet som treffer vindsperra enn det som renner ned på baksiden av kledningen, men for høyere bygg vil også regnet som renner på baksiden av kledningen etter hvert kunne nå inn til bakveggen via lektesystemet.  

Laboratorieforsøk gjennomført i 2020 i regi av forskningssenteret Klima 2050 indikerte at ca. 1–2 % av regnet som treffer en vegg med åpne horisontalfuger spruter direkte inn til vindsperra. Man fant videre at hele 10–30 % av vannet som rant nedover utsiden av kledningen trengte inn i de åpne fugene – selv uten vindtrykk over kledningen. Dette kan utgjøre store mengder vann over lengre tidsperioder, og naturlig nok vil belastningen bli størst i bunnen av veggen hvor vannmengden er størst.  

I figur 2 er det vist et eksempel fra en fem år gammel boligblokk i Bergen, hvor mye fuktinntrenging inn bak kledningsplatene har gitt store fuktskader i bunnen av veggen. I dette tilfellet var det faktisk brukt åpne vertikalfuger, mens horisontalfugene hadde bakenforliggende horisontal lekt og flatt beslag – men det er sannsynlig at beslaget har fungert dårlig som regntetting. 

Figur 2. Mye regninntrenging i både horisontale og vertikale fuger på en høy fasade har gitt stor vannpåkjenning i bunnen av veggen. Vi ser nedbrutt vindsperreplate og løsnet tettetape etter at kledningen er fjernet. Foto: SINTEF 
Figur 2. Mye regninntrenging i både horisontale og vertikale fuger på en høy fasade har gitt stor vannpåkjenning i bunnen av veggen. Vi ser nedbrutt vindsperreplate og løsnet tettetape etter at kledningen er fjernet. Foto: SINTEF 

Dagens anbefaling

I Byggforskserien 542.502 Utvendig kledning med plane plater anbefales det at man unngår åpne fuger – både for å begrense mengden regninntrengning, men også for å beskytte vindsperra mot direkte UV-stråling. Dette er spesielt viktig i situasjoner med mye slagregn, som i kystnære strøk eller ved høye bygninger.  

For de horisontale fugene anbefales f.eks. egne fugedekkende metallprofiler tilpasset aktuell platetype. Erfaringsmessig kan slike profiler bli ganske synlige, og mange byggherrer og arkitekter dropper derfor vanligvis profilene av estetiske årsaker.  

Hvis man likevel velger åpne fuger, angir Byggforskserien at luftespalten bak platene må ha ekstra god drenering og ventilering, samt at vindsperra inkludert skjøter og overganger må ha dokumentert tilstrekkelig regntetthet og varig UV-bestandighet.  

Bruk av tetteprofiler

Som nevnt ovenfor angir Byggforskserien at tilstrekkelig regntetthet for horisontalfuger kan oppnås med metallprofiler. I figur 3 vises tre typer profiler som er mye benyttet. I det tidligere nevnte laboratorieforsøket ble regntettheten (uten trykkforskjell over kledningen) til disse tre profilene testet. Som forventet var profil 2 (h-profil) 100 % tett mot vanninntrengning. Denne profilen er imidlertid svært synlig, og profil 1 og 3 er derfor mer brukt av estetiske årsaker.  

Forsøket ga imidlertid et overraskende resultat for profil 1 og 3; for de fleste testede varianter fikk man faktisk 2–6 ganger økt vanninntrenging sammenlignet med tilfellene uten profil (åpen fuge). Dette skyldes nok en kombinasjon av at profilene påvirker vannstrømningen ved fugen negativt og at det generelt er dårlig klem og manglende gummipakning mellom profil og plate.  

Hvorvidt man ville fått det samme resultatet med trykkforskjell (vindtrykk) over kledningen er uvisst, men tetteprofilene har uansett en dårligere funksjon enn hva man tidligere har trodd. Foreløpig kjenner vi altså ikke til noen gode «usynlige» tetteprofiler, men i Klima 2050 vil vi jobbe videre med å forbedre varianter av disse profilene. 

Figur 2. Mye regninntrenging i både horisontale og vertikale fuger på en høy fasade har gitt stor vannpåkjenning i bunnen av veggen. Vi ser nedbrutt vindsperreplate og løsnet tettetape etter at kledningen er fjernet. Foto: SINTEF 

Tiltak og risikovurdering ved bruk av åpne fuger

Hovedsakelig anbefales det at fugene mellom platene dekkes til med et beslag/tetteprofil som stopper eller reduserer regninntrengning f.eks. tilsvarende profil 2. Åpne fuger kan imidlertid i noen tilfeller fungere, f.eks. gitt at regnbelastningen ikke er stor eller at bakveggen er spesielt robust.  

Uansett bør det gjennomføres en risikovurdering av fasaden hvor følgende momenter vurderes: 

  • Lokal slagregnbelastning – kystnært er ugunstig 
  • Orientering av fasade vs. dominerende slagregnretning 
  • Høy bygning er ugunstig 
  • Antall horisontalfuger har betydning, dvs. lav platehøyde er ugunstig 
  • Ca. 5 mm fugebredde er tettest, større og mindre fugebredde gir mer vanninntrenging. 
  • Vannutledende beslag, f.eks. i hver andre etasje 
  • Nedre del av vegg er spesielt utsatt – mer robuste løsninger her 
  • Stor belastning på tapede tetteløsninger, skjøter mm. 
  • Robust bakvegg (vindsperre, skjøter, detaljer, beslag mm.) 


Les mer:

Byggforskserien 542.502 Utvendig kledning med plane plater

Klima 2050

Kontaktperson