Til hovedinnhold
Norsk English

Norsk skog skal bidra til mer bærekraftig plast

Foto: Norske Skog
Norske Skog Saubrugs AS med SINTEF og en rekke andre bedrifter får til sammen 59 millioner kroner fra Grønn Plattform til et prosjekt der målet er å etablere grønn og sirkulær verdikjede med bruk av trefiber fra skogen for å erstatte dagens petroleumsbaserte råvarer.

Prosjektet heter "Fra tre til biobaserte polymerprodukter - utvikle prosesskonsept og produkter for herde- og termoplast applikasjoner". Prosjektet vil bruke nanocellulose som bærekraftig råvareerstatning mot blant annet maling, lim og bygnings materialer og fremstilling av biokomposittmaterialer basert på resirkulert plast og trefiber til bruk i bl.a. møbler, bygningsmaterialer og rør.

– Det er svært positivt at norsk skog kan anvendes som høyverdig råstoff til å lage nye materialer verden etterspør. Vi tjener penger på å selge et videreforedlet produkt som gir verdiskaping i Norge, og samtidig bidrar vi til mer bærekraftig gjenvinning av plast og reduserer bruken av fossile råvarer, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

Samarbeidspartnerne i dette Grønn Plattform-prosjektet er bredt sammensatt med deltagere fra råvareprodusenter og leverandører, som Brenntag, Quantafuel, Replast og Norske Skog Saugbrugs, samt konverteringsbedrifter som driver videreforedling av herde- og termoplast innen et stort spekter av applikasjoner og bransjer, som Gjøco, PipeLife, NCP, Katoplast, Hallingplast og Arkeoplan.

–  Norske Skog vil koble sammen sterke kunnskapsmiljøer for å utvikle unike og bærekraftige nanocellulose- og biokomposittprodukter som verden vil etterspørre mer av i tiden som kommer. Vår unike fiberkompetanse vil være et verdifullt bidrag til å skape robuste kommersielle verdikjeder ved å utnytte resirkulerte og fornybare råvarer, sier konsernsjef i Norske Skog, Sven Ombudstvedt.

Forskningsinstitusjonene SINTEF, RISE PFI og IFE vil bidra med høy kompetanse innen fiberteknologi, nanocellulose, kompositter, polymerer og plastkunnskap.

I SINTEF inngår dette prosjektet i en større portefølje av prosjekter og sentre med fokus på å forstå og utvikle mulighetene i biobaserte råstoffer, som vil være avgjørende for det grønne skiftet.

– I plast ser vi for eksempel at de mekaniske egenskapene forringes over tid og etter resirkulering. Om man kan forbedre disse egenskapene ved hjelp av bærekraftige råstoffer så vil man redusere bruken av nye materialer og bidra vesentlig til kretsløpet av materialer i omløp, sier Einar L. Hinrichsen, som er forskningsleder for polymer- og komposittmaterialer i SINTEF.

Reduserer CO2-utslipp, energiforbruk og plastavfall – øker verdiskaping

Ett vellykket prosjekt vil gjøre bruk av plast mer bærekraftig ved at resirkuleringsgraden øker og fornybare råvarer erstatter fossile. Materialene kan gjøres sterkere og mer effektivt eller kjemikalier kan benyttes i lavere dosering sammenlignet med dagens løsninger.

Ved produksjon av biokompositt basert på fiber og resirkulert plast på 40.000 tonn/år viser beregninger et redusert CO2 utslipp på 67.200 tonn pr år og redusert energiforbruk på 592 GWh pr år. Ressursmessig vil dette spare 78.400 tonn olje og redusere mengden plastavfall med 18.800 tonn årlig.

For bedriftene i konsortiet vil dette åpne opp for nye, lønnsomme arbeidsplasser og økt verdiskapning i mangemilliardklassen, basert på fornybare og resirkulerbare råvarer fra skog. Dette gir ringvirkninger også i skognæringen, og en langt høyere verdiskapning for dette tømmeret sammenlignet med eksportverdien. FoU-bedriftene vil utvikle løsninger og generere kunnskap som ligger helt i front internasjonalt innen de berørte fagfelt.

Om Grønn Plattform

Grønn plattform er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Alle prosjektene er grundig vurdert, både av nasjonale og internasjonale fageksperter. 

Ytterligere 750 millioner kroner skal lyses ut i løpet av våren 2022 til nye 3-årige prosjekter. 

– Med Grønn plattform stimulerer virkemiddelapparatet til flere verdiskapende lavutslippsnæringer, arbeidsplasser og eksportmuligheter. Det setter norske bedrifter og forskningsmiljøer i bedre posisjon for å nå opp i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Kontaktperson