Til hovedinnhold
Norsk English

Lenge var det umulig å resirkulere havbruksplast

Røkterne i lakseindustrien går på gangbaner som til nå har vært lagd av ny plast. Norske fagfolk har nylig bevist at resirkulert plast gir like gode og sterke gangbaner som det jomfruelig plast gjør. Det åpner for bruk av resirkulert hardplast også i mange andre produkter. Foto: Akva group
Røkterne i lakseindustrien går på gangbaner som til nå har vært lagd av ny plast. Norske fagfolk har nylig bevist at resirkulert plast gir like gode og sterke gangbaner som det jomfruelig plast gjør. Det åpner for bruk av resirkulert hardplast også i mange andre produkter. Foto: Akva group
Men nå er koden knekt. Lærdommen for annen industri er at spesialister på design, materialer og produksjon må samarbeide for at brukte materialer skal bli gjenfødt i høykvalitetsprodukter.

Havbruksplast: Årlig slipper vi mennesker ut store mengder CO2 fra plast vi brenner. Samtidig utarmer vi naturens ikke-fornybare ressurser ved å lage ny plast. Sist, men ikke minst, fyller vi havet med plastsøppel.

En av grunnene til at kloden sliter med alt dette, er at folk og bedrifter har hatt en bruk-og-kast-tilnærming til hardplast. Et materiale havbruks-Norge bruker mye av.

Rapporter antyder at det norske havbruket skaper mellom 25 000 og 30 000 tonn plastavfall årlig. I dag blir mye av dette blitt brent for energigjenvinning. Noe begraves på deponier fordi dette fortsatt er relativt rimelig. Dermed resirkuleres lite av denne plasten.

Men nå skjer noe. Nylig ble det påvist at pensjonert plast fra oppdrettsanlegg kan gjenfødes.

Omsmeltet materiale

Beviset kom med et pionerarbeid som noen av oss fra sektorene forskning og industri her i Norge står bak. I prosjektet er det dokumenert at sliten havbruksplast kan brukes på nytt i omsmeltet form. 

Svarte plastbiter ligger i åpen håndflate.

Forvandling i flere trinn. Plastavfallet som selskapet Noprec i Trøndelag henter, kvernes først opp til små plastbiter (øverst i bildet) før disse igjen smeltes ned og gjøres omtil små plastkuler (nederst i bildet). Foto: Henrik Brynthe Lund/SINTEF

Resultatet er at flere laksemerder i Norge nå er utstyrt med verdens første gangbaner av resirkulert hardplast.

Brukt havbruksplast kan i neste omgang bli en byggekloss i alt fra møbler og handlekurver til serveringsbrett. Dermed vil forvandlingen også skape ny næringsvirksomhet og arbeidsplasser. 

Viktig lærdom for annen industri er at vellykket resirkulering krever samarbeid mellom eksperter på hver fase i materialers livsløp.

Havets bondegårder

Både bruk og resirkulering påvirker plastens egenskaper. Til å lage høykvalitetsprodukter i resirkulert plast, har vi utnyttet viten om hvordan både produktdesign og produksjonsprosess kan tilpasses egenskapene til brukt plast.

Oppdrettsanlegg er havets «bondegårder». På avstand er de små, svarte sirkler i havoverflaten. På nært hold ser du at de er svære – fra 50 til 60 meter i diameter. Og at det syder av liv under dem.

Sirklene er merder av plast. Herfra eksporterte Norge fisk for 81,4 milliarder kroner i 2021.

Hvert anlegg har åtte til ti merder med en samlet vekt som tilsvarer 200 stasjonsvogner. Plast er det også i anleggets tusenvis av meter med tau og fôrslanger, i nøtene som skal holde fisken inne, og i «skjørtene» som skal holde lakselusa ute.

Når denne plasten skal opp av havet for å byttes ut, ender noe av den nå hos et lite firma på Trøndelagskysten.

Små kuler blir nye produkt

På Ottersøy i ytre Namdal bor selskapet Norwegian Plastic Recycling (NOPREC). Bedriften henter brukt plast fra oppdrettere, skiller så de ulike plasttypene fra hverandre, kverner plasten, smelter den om og former den til små kuler for bruk i nye produkt.

I alt tre norske aktører tilbyr denne tjenesten.

Gjennom tett samarbeid med selskaper som vil bruke resirkulert plast, har NOPREC dokumentert at slik plast gir like gode og sterke gangbaner som det jomfruelig plast gjør. En helt nødvendig forutsetning for «gjenfødelsen».

For kravene er strenge til komponenter som skal tåle bruk til havs og samtidig skal sikre helse og sikkerhet.

Først i verden

En av bedriftens samarbeidspartnerene er plastprodusenten Plasto på Åndalsnes. Denne bedrften lager blant annet gangbaner til oppdrettsmerder. Med på laget er også merdleverandør Akva group og forskere ved SINTEF og NTNU.

Samarbeidet har ført til at verdens første gangbaner i resirkulert hardplast nå er i bruk på tre av merdene til norske Grieg Seafood. Et selskap som sammen med Bellona har jobbet lenge med å finne løsninger for plastavfall fra oppdrett.

Neste utfordring blir å sikre tilgangen til brukt råstoff. Altså sørge for at brukt hardplast ikke ender på avveie, eksempelvis i havet.

Her kan moderne teknologi bistå på to felt:

* Tilstandsovervåking. Åpner for godt vedlikehold så lenge utstyret er til havs.

* Sporing med blockchain-teknologi. Gir viten om påkjenninger som brukt plast har vært gjennom. Dette er viktig for produktdokumentasjon og kan hindre at brukt plast kommer på avveie.

Slike løsninger er norske bedrifter nå i gang med å utvikle.

Et lettere fotavtrykk

Forvandling av avfall til råvarer er ett av flere særtrekk ved fenomenet «sirkulær økonomi» – i sin tur en hjørnestein for det grønne skiftet og fremtidens næringsliv. En sirkulær økonomi sikrer at materialer og produkter bevarer mest mulig av sin kvalitet og verdi lengst mulig. Det vil også klimaet tjene på.

Ifølge «vugge-til-grav-analyser» har resirkulert hardplast et CO2-fotavtrykk som er 70 til 80 prosent lavere enn det ny hardplast har.

Selskapet Plasto har som mål at alle gangbaner derfra skal være i resirkulert materiale i løpet av våren. Fabrikken lager 600 tonn gangbaner årlig. Om alt dette lages av resirkulerte materialer, blir utslippskuttet som om over 600 dieselbiler holdes borte fra norske veier ett helt år.

Hardplast har fått lite oppmerksomhet på politisk nivå til nå. Den norske plaststrategien og sirkulærøkonomistrategien, begge fra 2021, er vage når det handler om håndtering av dette materialet. Beklagelig, siden vi i dag vet at resirkulert hardplast vil tåle gjentatte livssykluser.

Neste gang du ser havets svarte sirkler, vet du nå at de ikke bare er bærebjelker i en voksende havnæring. De kan også bli byggeklosser i den gryende sirkulære økonomien.

Artikkelen ble første gang publisert i Teknisk Ukeblad 12. juni 2022 og gjengis her med TUs tillatelse.