Til hovedinnhold
Norsk English

Dette må Europa løse før vi blir selvforsynt

Vi har et voksende gap mellom arbeidernes kompetanse og ferdighetene som kreves i Europeisk produksjonsindustri. Her produseres det vinduer. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Vi har et voksende gap mellom arbeidernes kompetanse og ferdighetene som kreves i Europeisk produksjonsindustri. Her produseres det vinduer. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Pandemien og krigen i Ukraina forsterker behovet for at Europa satser på egen produksjonsindustri. Men noen snublesteiner ligger i veien.

Merkelappen «Made in Europe» blir viktigere enn før. Men en stadig større del av industriproduksjonen i verden foregår utenfor Europa og USA. Stans i utflagging av industrien og utvikling av en mer konkurransedyktig produksjonsindustri står høyest på EUs prioriteringsliste. 

– Europeisk industri må bli mer konkurransedyktig. Vi må satse på kunnskapsdrevet teknologi for å produsere avanserte høykostnadsprodukter. Europa ønsker også å vinne tilbake deler av produksjon av medium- og lavkostprodukter. Det kan oppnås ved å fremstille dem billigere ved hjelp av automatisering og digitalisering av produksjonen, sier Emrah Arica i Sintef Manufacturing AS. Han jobber med det som kalles industrielle økosystemer.

Men denne omstillingen blir det vanskelig å få til uten at vi gjør store og viktige grep på minst fire områder:

1. Vi står i et økonomisk kappløp vi må vinne

I industrier med teknologisk avanserte produkter går Europa fremover. Når det gjelder mer standardiserte produkter, taper vi, mener Arica.

– Taper vi i kappløpet om digitalisering og automatisering, er det estimert at Europa mister 605 milliarder euro bare innen 2025. Vinner Europa kappløpet, kan gevinsten være 1250 milliarder euro innen 2025, ifølge Roland Bergers rapport bestilt av den tyske industrien.    

2. Ferdighetsgap preger industrien

Ifølge SINTEF-forskeren er det et voksende gap mellom arbeidernes kompetanse og ferdighetene som kreves i en produksjonsindustri som vil ligge helt i front. Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er den største flaskehalsen for nye investeringer og forretningsmuligheter.

3. Mange eldre – med høye krav til livet

Eldrebølgen blir stadig større. Arbeidsstyrken i Vesten blir eldre, levealderen øker, og vi er i ferd med å få en svært skjev alderssammensetning. Av alle i befolkningen over 15 år i 2018 var 20 prosent eldre enn 64 år. I 2050 vil andelen over 64 år ha økt til 28 prosent (OECD gjennomsnitt).

I Norge er gjennomsnittlig pensjonsalder 65 ½ år. Arica tror det blir ekstra utfordrende å få seniorer i de rike landene til å stå lenger i jobb.

– En aldrende arbeidsstokk betyr at vi må legge sterkere vekt på fysisk og psykisk velvære, sier forskeren.

– Seniorene har god økonomi og det trengs andre motivasjonsfaktorer enn penger. Et meningsfullt arbeid og et godt arbeidsmiljø er viktige faktorer som stimulerer til å forbli i jobb.

4. Globale verdikjeder har blitt usikre

 Arica mener at både pandemien og krigen i Ukraina er kraftige vekkere når det gjelder de globale verdikjedene.

– Vi kan ikke lenger være for avhengige av varer fra et land, eller region, som er langt unna, både geografisk og politisk. Europa må bli mer selvforsynt, mer uavhengig og robust. Avhengighet av en viktig vare er naturligvis enda mer risikabel hvis leverandøren befinner seg i et uforutsigbart partnerland, sier Emrah Arica.

Er ikke det i strid med globaliseringens idé?

– Jeg vil ikke si det. Globalisering er en av de beste mekanismene for utvikling over hele verden. Men her snakker vi om å unngå å bli helt avhengig av globale verdikjeder – uten å ha alternativer. Det er problematisk i sårbare situasjoner som pandemi, krig og politisk ustabilitet. Kostnader er ikke en tilstrekkelig begrunnelse.

Men, det finnes teknologier som kan gi oss viktig drahjelp:

Teknologi som letter det fysiske arbeidet og som gir kunnskapsstøtte kan bidra til at det er lettere og mer fristende å forbli i arbeidslivet lenger. Kanskje kan det også føre til at folk som står utenfor arbeidslivet på grunn av fysiske begrensninger, kan komme i jobb. 

SINTEF har deltatt i en rekke prosjekter med utvikling og implementering av digitale teknologier som gir oss smartere produksjon.

–Teknologi som eksoskjeletter, AR-briller, sensorer, maskinlæring, kunstig intelligens og verktøy for beslutningsstøtte kan hjelpe arbeidstakere som enten ikke har kunnskapen, eller styrken til å stå i fysisk krevende jobber, sier Emrah Arica.

Exo-skjelett brukt i produksjonslinje

Made in Europe» viktigere enn før. Eksoskjeletter, som blant annet kan gi arbeiderne hjelp til tunge løft, er testet ut ved en produksjonslinje i SINTEFs EU-prosjekt HuMan.

Eksoskjelett er en drakt med teknologi som produksjonsarbeideren kler på seg, og som gir ekstra krefter. I et av prosjektene SINTEF deltok i ble det utviklet en robotarm som nå brukes hos flyfabrikanten Airbus. Et annet prosjekt resulterte i en beinforsterker for møbelprodusenten Royo. 

Du kan bli spesialist – ved hjelp av et par briller

– AR-briller (augmented reality) er digitale briller som holografisk kan vise et ekstra lag med informasjon over den ytre verden, akkurat som med Pokemon Go. Brillene kan for eksempel visualisere en tredimensjonal komponent og vise hvordan den skal monteres på et faktisk produkt.

AR-briller er hyllevare, men SINTEF har sammen med University College i London utviklet programvaren i brillenes lille datamaskin. Dette har resultert i en spin-off som har fått navnet KIT-AR. Datamaskinen i disse brillene inneholder mye data om industrielle prosesser, de er utstyrt med kamera, har sporing av personens øyebevegelser og kan opereres med stemmestyring.

Her er teknologien i bruk ved en fabrikk i Spania. Foto utlånt fra KIT-AR.

– Produksjonsarbeideren liker gjerne å ha kontroll i utførelsen av arbeidet, men denne kan lett forsvinne ved digitalisering og automatisering. Vi må finne ut hvilket nivå av automatisering som fungerer best, legger SINTEF-forskeren til.

Men er det bærekraftig?

Vil ikke en mer effektiv produksjon føre til større ressursbruk, mer søppel og økte klimautslipp?

– Industrien må bli mer bærekraftig, miljømessig, økonomisk og sosialt. Vi må produsere mer effektivt, med mindre bruk av ressurser, materialer, vann, energi – og med mindre klimautslipp. Digitaliseringen kan bidra til sirkulær økonomi med økt gjenbruk.

Som eksempel peker han på at Europa, av sikkerhetshensyn, har strenge reguleringer som begrenser gjenbruk av varer i noen industrier. Gjennom analyser og etablering av en databank med erfaringer, kan man mer treffsikkert finne ut hvor strenge restriksjonene trenger å være, argumenterer forskeren.

EUs rammer for forskning og utvikling kaller dette «Twin Transition», digital og sirkulær overgang, sier Arica.

– Databasen kan også gi kunden og produsenten risikoanalyser, og synliggjøre hvilke deler som er gjenbrukt, og hva som er deres livssyklus. Dette gir kunden mer innsyn og større tillit til produktet og produsenten. Slike tiltak vil forandre forretningsmodellene og øke gjenbruken, sier Emrah Arica.

– Vil ikke robotisering, automatisering og kunstig intelligens ta over storparten av jobbene i produksjonsindustrien?

– Disse teknologiene vil ta over mange jobber, og mange av jobbene som krever mennesker vil endre seg. Men folk trengs i nye og modifiserte roller. Elon Musk ansatte flere folk da robotene bremset farten i den sterkt automatiserte produksjonen av Tesla Model 3-bilene. «Mennesker er undervurdert», slo Musk fast. 

 

Kontakt