— Rapporten foreslår en rekke tiltak og løsninger som kan settes i verk umiddelbart: Stoppe bygging av nye kullkraftverk og legge ned eksisterende, begrense bygging av gasskraftverk, installere varmepumper i hus og kontorer, erstatte bensin- og dieselbiler med elektriske kjøretøy, sier SINTEF-forsker Atle Harby.
Tidligere rapporter fra IPCC har tatt for seg klimaendringene og hvilke konsekvenser det har. Den nye rapporten som ble publisert 4. april handler om tiltak og løsninger for å bremse klimaendringene. Seniorforsker Atle Harby fra SINTEF har vært såkalt reviewer av klimarapporten, det vil si at han har gitt innspill til den delen av apporten som handler om energisystemer.
— De umiddelbare tiltakene må skje samtidig som at vi videreutvikler løsninger vi kan ta i bruk på lengre sikt. De langsiktige løsningene er for eksempel karbonfangst og -lagring og produksjon av hydrogen og syntetisk drivstoff fra fornybare kilder, sier Harby.
Endring tar tid, men det er lyspunkter
Atle Harby har i over 20 år forsket på miljøvirkninger av vannkraft, og ledet flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter på vannkraft som tar hensyn til natur og mennesker, såkalt miljødesign. Han har også tidligere bidratt til rapporter fra IPCC og det internasjonale energibyrået (IEA).
— Denne rapporten peker i samme retning som det internasjonale energibyrået (IEA) også påpeker; det går ikke fort nok med omstilling til fornybar energi og vi fortsetter å øke både energiforbruket og utslippene.
Men rapporten har også håpefulle budskap. Den viser at kostnadene for løsninger som gir utslippsfri energi reduseres drastisk, noe som øker sannsynligheten for at de blir tatt i bruk.
Hva skal vi gjøre med dagens infrastruktur?
Å endre energisystemene krever både tid og store investeringer. Den infrastrukturen vi har i dag har lang levetid og det er en fare for at vi blir låst til dagens systemer for lenge. Det øker faren for at fossile energikilder snart blir "stranded assets", det vil si at de blir stående ubrukt og samtidig får dette store ringvirkninger for industrien innen olje- og gassnæring.
— Aldri før har vi sett en større mobilisering mot bærekraftige energisystemer i Europa, det handler om å tromme sammen alle ressurser for en raskere transisjon for uavhengighet av russiske fossile energikilder, sier Nils Røkke, bærekraftsdirektør i SINTEF.
Nils Røkke, bærekraftsdirektør i SINTEF
Røkke mener dette gir håp om at vi kan nærme oss den takten vi må ha i det grønne skiftet. — Norge har en viktig rolle i å planlegge for en fremtid hvor eksisterende infrastruktur kan bli utnyttet best mulig blant annet ved avkarbonisering av energi.
Norge er en leverandør av løsninger
Rapporten peker på at det mange steder er billigere å bygge vind- og solkraft enn fossile kraftverk eller atomkraft. På lik linje med IEA, konkluderer IPCC med at vannkraft er en vesentlig kilde til fornybar kraft, og den vil være viktig for integrering av mer variable energikilder.
Atle Harby har i over 20 år forsket på miljøvirkninger av vannkraft, og ledet flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter.
— Vannkraftprosjekter kan gi utfordringer for både miljø og mennesker, derfor er vår kunnskap om miljødesign av vannkraft viktig for å overføre beste praksis og sikre bærekraftig utvikling, sier Harby.
Rapporten viser tydelig at akselerasjonen av bærekraftige løsninger må forseres betydelig. Innen noen av løsningen har Norge spesielle fortinn. Foruten vannkraft så har vi store muligheter innen CO2-lagring og infrastruktur, havvind, hydrogen og elektrifisering, avkarbonisering og effektivisering i industrien.
— Maritim sektor vil bli viktig og bærekraftige energisystemer hvor offshore nettutbygging, energilagring og batteriverdikjeden er svært interessant. Sist, men ikke minst, er det viktig å komme i gang med løsninger som fjerner drivhusgasser fra atmosfæren og havene, sier Røkke.
