Til hovedinnhold
Norsk English

Er settefiskproduksjonen på rett vei?

Statssekretær hos Nærings- og fiskeridepartementet Kristina Hansen åpner TEKSET 2022
Settefisken er en helt essensiell del av havbruksnæringen. Settefisk er smolt som oppdrettes i ferskvann, før de på sikt settes ut i havmerder. For å redusere lusepress og risiko for sykdom er det de siste årene bygget mange nye landbaserte settefiskanlegg. Det betyr at fiskene som settes ut i dag er mye større enn hva de var før. Samtidig har metodene blitt mer intensive, og dødelighet har blitt et stort problem for laksenæringen, både i landfasen og i sjø.

Har produksjonen blitt for intens? Presses laksens biologi for hardt? Er dette årsaken til de økende produksjonskostnadene? Og kan lønnsomheten i næringen økes om en tar ned smoltproduksjonshastigheten noe? Dette var blant temaene på TEKSET 2022. 

- Mye av diskusjonen er knyttet til dyrevelferdsmessige utfordringer - vi har dødelighet i sjø og må kontrollere at vi gjennom settefiskfasen forbereder laksen for det livet den får i sjø. Det handler om de biologiske utfordringer som er på den landbaserte delen av produksjonen, og hovedfokuset i år er hvordan vi kan forbedre dyrevelferden, sier Øyvind Hilmarsen, senior forretningsutvikler i SINTEF Ocean. 

Det finnes lite offentlige data om settefiskproduksjonen i Norge, men hos Fiskeridirektoratet finnes de harde dødelighetsfakta. Siden 2010 har over 1,4 milliarder laks i settefiskanlegg dødd. Det stilles derfor spørsmål om settefisknæringen er på rett vei. Er den bærekraftig, både etisk, moralsk, sosial og økonomisk med slike tall? 


Øyvind Hilmarsen ønsker velkommen

Under konferansen ble de siste forskningsresultater innenfor settefiskproduksjon presentert av de fremste oppdretterne, forskerne og forvalterne. Nye teknologiske og biologiske løsninger for lakseproduksjon på land og i lukkede anlegg i sjø gir mange muligheter, men også flere utfordringer. Ved å akselerere laksens utvikling får bedrifter et ferdig produkt tidligere, men er denne bruken av teknologi egentlig bra?  

Årets TEKSET var tydelig på at næringen må utvikle settefiskproduksjon på biologiens premisser – noe som Statssekretær hos Nærings- og fiskeridepartementet Kristina Hansen var tydelig på.  

- Det er helt grunnleggende å ta vare på den unge laksen, fordi hvordan den blir tatt vare i dag får konsekvenser senere. Aller viktigst er laksens dyrevelferd, men bedre fiskehelse har også konsekvenser for aspekter slik som bærekraftsmålinger og lønnsomheten av laksebedrifter, sier Hansen. 


Statssekretær Kristina Hansen og Øyvind Hilmarsen på TEKSET 2022 

- Dette er kanskje et av de mest grunnleggende trinnene i produksjon av laks i settefisknæringen, og det er viktig at vi møter alle deler av næringen og lærer og hører fra alle leddene i næringskjeden, sier Hansen. 

For å få til dette, trenger næringen god tilgang til data.  

- Har du dårlig data blir det dårlig læring, sier Ståle Walderhaug, administrerende direktør av SINTEF Nord. 

Walderhaug slår fast at den beste praksisen er å involvere brukeren.  

- Det blir tidkrevende og kanskje til og med vanskelig å forsvare tidsbruken der og da, men det blir verdt det i det lange løp, sier Walderhaug. 


Ståle Walderhaug, administrerende direktør for SINTEF Nord 

Settefisknæringen er, som mange andre næringer, preget av kontinuerlig utvikling, og et arrangement som TEKSET bringer sammen de viktigste aktørene i næringen for å drøfte løsninger og bestemme retning fremover.  

- Standarder til dyrevelferd kommer til å bli satt, det må næringen være klar for. Det er mye alvorlig som foregår og det er viktig å tenke på er vi på rett kurs eller ikke? Justerer vi kursen etter biologiens grenser, får vi en fisk kanskje tar litt mer tid, men som tåler sjøen litt bedre. Fysiologi og biologien skal være i bunnen, sier Hansen. 

Kontaktperson