Til hovedinnhold

Unngå byggskader ved innsetting av vinduer

Å sette inn vinduer i veggkonstruksjonen kan være vanskeligere enn man tror, og et vellykket resultat krever en del planlegging og forberedelser.

Innsetting av vindu i teglvegg som del av et rehabiliteringsprosjekt. Fugeskum er brukt rundt vinduet.
Fig 1. Innsetting av vindu i teglvegg som del av et rehabiliteringsprosjekt. Fugeskum er brukt rundt vinduet. Foto: SINTEF

SINTEF har utarbeidet to anvisninger som det er lurt å se på før man skal sette inn vinduer:

- 523.701 Innsetting av vindu i vegger av bindingsverk
- 523.702 Innsetting av vindu i mur- og betongvegger

Egenskaper ved vinduet

Det første man bør gjøre er å påse at egenskapene til vinduet er tilfredsstillende dokumentert. Vinduer skal være CE-merket i henhold til NS-EN 14351-1, og bør blant annet minimum ha lufttetthet klasse 4 og regntetthet klasse 9A. Spesielt er dette viktig på steder der det er slagregnpåvirkning.

Dokumentert varmeisolasjonsevne og strålingsegenskaper er også viktig. Når man har valgt vindusleverandør, bør man gå gjennom veiledningen til leverandøren og følge monteringsbeskrivelsen.

Særlig ved rehabilitering må man påse at vinduet har riktig dimensjon i forhold til målene på veggåpningen. Fugebredden mellom karm og vegg bør være ca. 10 mm, og veggsmyget bør være avrettet slik at man får jevntykke fuger.

Fig. 1 viser eksempel på et vindu som er for smalt i forhold til veggåpningen, og at man har benyttet en tykk fuge med mye fugeskum. Med en slik løsning risikerer man at vinduskarmen deformeres, og at det er umulig å justere vinduskarm og -ramme i etterkant. Ulike og tykke fuger mellom karm og vegg gjør det også vanskeligere å lage en pen regnskjerm utenpå fugen.

Plassering og feste i veggen

Plassering av vinduet ytterst i veggen som vist i fig. 2 er som oftest den enkleste og mest vanlige utførelsen. Slik plassering gir best sikkerhet mot vanninntrengning ved slagregn på fasaden.

Dersom vinduet skal plasseres lenger inn i vegglivet må det sikres mot fuktinntrengning med en membran under vinduet som også går litt opp på hver side, se eksempel i fig. 3.

Sidekarmene festes mekanisk til veggen ved hengslene, men må også være plassert på klosser under bunnkarmen ved sidekarmer og midtstolper for å ha god understøtting og sikring mot vertikal siging.

Fig. 2. Plassering av vindu ytterst i vegglivet, med spor for sålbenkbeslag i plan med veggens vindsperre. Ill. Byggforskserien, SINTEF



Fig. 3. Eksempel på innsetting av vindu i murvegg, med vanntett membran under bunnkarmen. Ill.: SINTEF

 

Luft- og regntetting rundt vindu

Det må være to-trinnstetting av fugene mellom vindu og vegg, med separat regnskjerm og lufttetting og med rom for drenering av vann imellom. Ved sidekarmene er det viktig at vann som trenger inn bak regnskjermen blir drenert ned og ut på sålbenkbeslaget.

Under bunnkarmen bak sålbenkbeslaget er det best å tette med en fugemasse mot en bunnfyllingslist som illustrert i fig. 2. Lufttetting av fuger ved side- og toppkarmer kan utføres med ulike løsninger som angitt i Byggforskserien 523.701 og 523.702, men ved rehabilitering er ofte bruk av fugemasse i alle fuger det mest hensiktsmessige.

Fugeskum kan også være en akseptabel løsning, spesielt for ujevne fuger, men det bør da brukes en skumtype med begrenset ekspansjon for ikke å deformere vinduskarmen ved herding. Fugeskum har også lettere for å kunne sprekke opp over tid.

Utvendig regnskjerm for fugen kan være dekklist av tre eller metallbeslag. Sålbenker ved bunnkarm bør ha et fall utover på minst 1:5, og sålbenkbeslag bør ha oppkant i endene og tette hjørner for å hindre vanninntrengning, se eksempel i fig. 4.

Fig. 4. Sålbenkbeslag med endeoppkant og tett hjørne. Ill.: Byggforskserien, SINTEF

 

Publisert onsdag 24. november 2021
Rådgiver
412 19 952