Til hovedinnhold

Unngå byggskader på takterrasser med inntrukket toppetasje

Inntrukket toppetasje på bygninger medfører noen byggetekniske utfordringer som må løses allerede under prosjektering. Hvis ikke, kan man risikere kostbare skader.

Boligblokk med inntrukket toppetasje. Foto: SINTEF

Av Trond Bøhlerengen og John Einar Thommesen, SINTEF Community

Mange nye boligblokker bygges med terrasse på taket eller med en inntrukket toppetasje. Når ytterveggen er inntrukket, er det gjerne terrasse eller tak rundt hele eller deler av konstruksjonen. Over oppvarmede rom er terrassene i praksis et kompakt tak, som skal tilfredsstille forskriftens krav til fuktsikkerhet, energibruk og ofte også tilgjengelighet. Det gir noen byggetekniske utfordringer, som må løses under prosjektering og ikke under bygging.

For eksempel vil krav om tilgjengelighet kreve spesielle løsninger når man samtidig skal innfri krav om fuktsikkerhet. Gjennomføringer og ulike overganger mellom kald og varm sone kan også by på utfordringer (se foto 2).


Foto 2. Overgang mellom og vegg har flere utfordringer. Her er tremmene fjernet slik at man kan finne lekkasjepunkter og dårlige løsninger. Foto: SINTEF

Skader på takterrasser

Skader på tak/takterrasser kan komme av vanninntrenging utenfra pga. dårlige eller manglende beslagsløsninger, i kombinasjon med skader eller hull i takmembran eller utettheter i forbindelse med innvendig taknedløp. Innebygget fuktighet (byggfukt) med påfølgende kondensdannelser kan også gi fuktproblemer.

Kondensskader kan være spesielt utfordrende fordi omfang og årsak ofte er vanskelig å kartlegge. Det kan ta lang tid før de første synlige symptomer på fuktproblemer kommer, gjerne i form av fuktmerker eller annen misfarging i himlingen under terrassen. Ved innbygging av store fuktmengder (f.eks. våt isolasjon) eller ved tilførsel av fuktig luft (luftlekkasjer) vil fuktvandring mot kald side kunne avsette så store vannmengder at det kan oppleves som "lekkasjer" i underliggende rom.

Dette skjer gjerne ved omslag til mildvær etter en lengre kuldeperiode. Når man i tillegg bygger med fuktfølsomme materialer inne i de kompakte takene (f.eks. trevirke), er konstruksjoner som dette svært skadeutsatt. Plassbygde kompakte tak må ikke inneholde organisk materiale.

Eksempel på risikoområder

Gode løsninger i overgangen mellom terrasse og tilstøtende yttervegg mot varme rom er avgjørende for å få en fuktsikker konstruksjon. Tilstrekkelig takisolasjon, god tetthet på alle gjennomføringer og riktig materialbruk er viktig for å unngå skader. Eventuelle krav om tilgjengelighet begrenser tillatt høydeforskjell mellom topp dørterskel og overkant gulv ute og inne (maks. 25 mm).

For å unngå vannlekkasjer fra terrassen, må membrankanten mot terrassedør helst avsluttes minst 150 mm over det nivå der vannet samles på terrassegulvet. Hvis terrassegulvet ikke har åpen overflate (som f.eks. tremmer eller betongheller som ligger på klosser), anbefaler SINTEF at det etableres en renne i overgangen mot veggen der terrassedøren er plassert.  

Figur 1 viser prinsippløsning for hvordan man kan bygge en fuktsikker sokkel under yttervegg i en inntrukket toppetasje.


Figur 1. Prinsippskisse av sokkelløsning på takterrasse med inntrukket yttervegg. Ill.: Byggforskserien

Noen viktige punkter i en slik løsning:

1. Det er sluk på taket til innvendig nedløp. Nedløpsrøret vil bli kaldt om vinteren, og må være isolert for å unngå kondensdannelse rundt røret inni taket. Noe kondens på røret kan forventes, men så lenge isolasjonen er normalt tørr og det ikke tilføres mye varm fuktig luft, er dette sjelden et problem.

2. Røret fra taksluket krysser sokkelen, som går gjennom tettesjikt (damptettesjiktet). Her må det unngås luftlekkasjer, siden det kan gi fuktskade på tak og vegg som følge av kondensdannelse. Riktig plassering av dampsperre i en slik konstruksjonen kan være vanskelig å avgjøre, men vil avhenge av sokkelløsning og materialbruk. I dette tilfellet følger dampsperren veggen og sokkelen helt ned til hulldekke. Byggforskserien 525.304 viser flere prinsippløsninger.

3. Ytterveggen er bygget på en sokkel lagt på en stålbjelke. Man kan gjerne benytte lettklinkerblokker isteden, men treverk i sokkelen bør unngås. Sokkelen ligger lavere enn gulvnivå, og er mer utsatt for fuktskader. Både vannlekkasjer og kondensproblemer kan gi soppskader nede i konstruksjonen som kan være vanskelige å både oppdage og utbedre.

4. Gulvet inne er på figuren vist med justerbart høydesystem for å oppnå likt nivå ute og inne. Det brukes også løs lettklinker i gulvet. Man skal være oppmerksom på ulemper og fordeler med de ulike løsningene for gulvoppbygging. Lettklinker med påstøp i gulvet er et godt og stabilt underlag for f.eks. parkettgulv, og det blir lite svikt og lydgjennomgang. Gulv av andre materialer kan oppleves som mer ustabile. Uansett bør man velge en løsning hvor fuktskader og eventuelle lekkasjer kan oppdages og utbedres raskt.

Lettklinker er et uorganisk materiale som normalt ikke blir soppskadet, men dersom det først skulle bli vått kan det utvikles ubehagelig lukt. Det kan være tidkrevende og vanskelig å tørke opp, og man kan risikerer at lukt spres til inneluft i boligen. Gulv bygget opp med treverk eller andre organiske materialer er mer utsatt for soppvekst ved uønsket oppfukting, og ved skader må kanskje større deler av konstruksjonen byttes.

Følg rådene for fuktsikker bygging

Uansett oppbygging av gulv i toppetasjer, skal man alltid prosjektere og bygge på en fuktsikker måte. Klimaskillende konstruksjoner (yttervegger og tak) i de øverste etasjene er normalt mer utsatt for nedbør og vind, både i byggeperioden og senere.  SINTEF har gjentatte ganger observert skadesaker som følge av manglende og for dårlig tildekning under bygging. Fukt blir bygget inn i konstruksjoner og dårlige løsninger med fuktømfintlige materialer kan gir vanskelige utbedringsforhold. Bygninger med inntrukket toppetasje med tilliggende terrasser ser ut til å være spesielt utsatt.

Mange skader kunne vært unngått dersom de generelle rådene for fuktsikker bygging hadde blitt fulgt. Disse er også beskrevet i ulike anvisninger i Byggforskserien:

  • Dekk til materialer under bygging for å unngå oppfukting
  • Før innbygging må materialene være tilstrekkelig tørre
  • Sørg for god tetting i gjennomføringer og mellom membraner og andre sperresjikt
  • Bruk robuste, fuktsikre materialer (ikke organiske materialer som trevirke i kompakte tak)
  • Bruk totrinnstetting mot regn og vind der det er mulig (på fasadekledning, tetting av fuger mm.)

Referanser fra Byggforskserien:

520.415 Beslag mot nedbør
525.207 Kompakte tak
525.304 Terrasser på etasjeskiller av betong for lett eller moderat trafikk
544.202 Takfolie. Egenskaper og tekking

Publisert onsdag 3. februar 2021
Seniorrådgiver
930 03 645