Til hovedinnhold

Norge mangler over 2000 helsesykepleiere

Det mangler over 2000 helsesykepleiere for barn og unge i Norge, viser ny forskning fra SINTEF. Samtidig har helsesykepleierne fått flere og mer krevende oppgaver knyttet til psykisk helse og vold.

Baby som blir målt
Det er stor mangel på helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Norge. Foto: Shutterstock

En fersk SINTEF-rapport avdekker at det er en helsesykepleiermangel på 2078 årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sammenlignet med Helsedirektoratets anbefaling. Ifølge direktoratets fastsatte normtall er behovet for helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Norge på 5663 årsverk.  

- Det reelle antallet helsesykepleiere er på 3585 årsverk. Vi sammenlignet med normtallene, men helsestasjons- og skolehelsetjenesten selv mener disse tallene er utdaterte og trenger å bli oppdatert sett opp mot dagens behov. Så i realiteten ser behovet ut til å være enda høyere, sier forsker Eva Lassemo i avdeling Helse i SINTEF Digital. Hun er prosjektleder for forskningsrapporten, som hun sammen med forskerkollega Line Melby utførte på oppdrag for Norsk sykepleierforbund (NSF).

Mer krevende oppgaver 

I undersøkelsen kom det frem at helsesykepleierne har fått flere og mer krevende oppgaver etter at helsedirektoratet i 2010 fastsatte normtallene.  

- Det har vært en vriding mot at flere barn og familier tar opp problematikk knyttet til psykisk helse og vold, som er krevende oppgaver å håndtere. Det kan hende at problemene alltid har vært der i like stor grad, men at det er først nå man begynner å snakke om det, forteller Lassemo. I tillegg har helsesykepleierne fått flere pålagte arbeidsoppgaver. Helsesamtale på 8. trinn og flere vaksiner, deriblant HPV-vaksinen som krever to doser, er noen av oppgavene som er blitt lagt til de senere årene. Resultatet er at helsesykepleierne må velge bort andre viktige oppgaver. 

- De opplever at de må prioritere hardt i hverdagen og da er det ofte utadrettede oppgaver, faglig oppdatering og helsefremming i grupper som blir nedprioritert. Dersom de hadde hatt mer tid til forebygging på gruppenivå, hadde det kanskje vært mindre behov for én til én-samtaler knyttet til for eksempel psykisk helse, sier Lassemo. 

For få studieplasser 

En viktig årsak til den store mangelen på helsesykepleierne er at det utdannes altfor få sykepleiere med denne spesialiseringen, som hovedsakelig har vært en videreutdanning. 

- Det er for få studieplasser og en enorm oversøking til studiet. Når studiet nå blir omgjort fra en videreutdanning til en master vil det kreve mer ressurser og flere med kvalifisert kompetanse til blant annet veiledning. Om ikke studiene styrkes, kan det derfor bli enda færre studieplasser ved flere studiesteder, sier Lassemo. Forskningen viser også at denne studieretningen blir lavt prioritert av utdanningsinstitusjonene. Hun mener dette må endres for å få bukt med helsesykepleiermangelen. 

- Det må tilføres ressurser og opprettes flere studieplasser. I tillegg må kommunene legge til rette for flere praksisplasser, sier hun.

Mange kommuner har lagt opp til et minimum antall helsesykepleierstillinger. Det er utstrakt bruk av deltidsstillinger, og hver femte helsesykepleierstilling er finansiert gjennom prosjektmidler. Kommuner sliter allerede med rekrutteringen og korte prosjektstillinger gjør det enda vanskeligere å tiltrekke seg kvalifisert personell.

Publisert tirsdag 9. mars 2021
Forsker
948 44 360

Prosjektvarighet:

01.12.2019 - 31.07.2020