- Det er viktig å ha et helhetsperspektiv når man skal forebygge klimaskader. Samtidig er det behov for å være konkret, slik at de som har ansvar for klimatilpasningen, greier å innlemme måling og evaluering av tiltakene i sin hverdag, sier Edvard Sivertsen i SINTEF.
Han har ledet arbeidet med å utvikle indikatorer som kan hjelpe kommunene med klimatilpasning og gi et objektivt mål på hvor klimatilpasset kommunen er.
Måler prosesser, tiltak og resultater
Indikatorene er delt inn i prosessindikatorer, tiltaksindikatorer og resultatindikatorer:
- Prosessindikatorer skal måle oppfølging av kommunens arbeid med klimatilpasning. Et eksempel på en slik indikator er "Er det utarbeidet handlingsplaner for å nå målene med klimatilpasning?".
- Tiltaksindikatorer skal måle innsatsen og gjennomføringen av klimatilpasningstiltak for eksempel ved å se på andel vedlikeholdsplaner for bygg hvor klimatilpasning er nevnt.
- Resultatindikatorene skal måle direkte eller indirekte resultater av klimatilpasningsarbeidet, for eksempel antall nye regresskrav mot kommunen i naturskadesaker.
Indikatorene er utviklet i tett samarbeid med blant andre Trondheim kommune.
- Det gir oss et nyttig rammeverk for å systematisere vårt arbeid med klimatilpasning og måle resultater av arbeidet, sier Jøran Solli, som er rådgiver i kommunen.
Indikatorene beskrives i rapporten Indikatorer for måling av klimatilpasning av arealer, bygninger og infrastruktur i kommuner
Målgruppen er kommuner, fylkeskommuner, Statsforvalter og andre statlige organ, samt konsulenter som blir engasjert av kommuner og fylkeskommuner.
Rammeverk og indikatorer er utviklet i dialog og samspill med kommunene Trondheim, Stjørdal og Oppdal og Statsforvalteren i Trøndelag. Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet og Nettverk Klimatilpasning Trøndelag, og er et spin-off prosjekt fra Klima 2050.
