Til hovedinnhold

Hvor smal kan veien bli uten at trafikksikkerheten svekkes?

Smalere veier er billigere, men gjør det utfordrende å plassere trafikkskilt etter dagens retningslinjer. Det blir også vanskeligere å stanse i veikanten uten å være til hinder for andre.
Hvor skal trafikkskiltene stå når veien blir smalere? Forskere i SINTEF har kjørt Norge rundt med Google maps og Streetview, og sett ulike løsninger. Foto: Statens vegvesen
Hvor skal trafikkskiltene stå når veien blir smalere? Forskere i SINTEF har kjørt Norge rundt med Google maps og Streetview, og sett ulike løsninger. Foto: Statens vegvesen

For at det skal lønne seg å bygge nye veier må de ha god kapasitet, og være trygge å kjøre på. De sikreste og mest effektive veiene har fire felt og rekkverk i midten.

Slike veier skal i utgangspunktet ha en midtdeler på minst to meter. Men for å få bedre utbytte av investeringene har Samferdselsdepartement åpnet for at det kan bygges firefeltsveier med midtdeler ned til en halv meter på veier med fartsgrense opptil 110 km/t.

En del skilt skal ifølge skiltnormalene til Statens vegvesen plasseres på begge sider av kjørebanen. Det blir vanskelig når midtdeleren er en halv meter bred: noen av de mest brukte skiltene på motorvei er 1,2 meter i bredden. SINTEF har derfor fått i oppdrag å utarbeide forslag til alternativ plassering av skilt, og vurdere hva som gir best synlighet og sikkerhet på veien.

Ikke flere ulykker uten skilt i midtdeler

Forskerne har gått gjennom det som finnes av forskning på feltet, og kartlagt ulykkesstatistikker og retningslinjer for skilting i Sverige, Danmark, Tyskland, Østerrike og England.

De fant ingen resultater som viste en sammenheng mellom manglende skilt i midtdeler og flere ulykker.

Kreativ skilting

Vel så interessant som å gå gjennom litteraturen, var det å kjøre rundt og se på løsningene som er tatt i bruk allerede, sier prosjektleder og seniorrådgiver Trond Foss i SINTEF.

Han har ved hjelp av Google maps, Streetview og Statens vegvesens egne videoopptak, observert de fleste strekningene i Norge som har smale firefeltsveier. Etter at det ble tillatt å bygge slike veier, har veibyggerne funnet ulike løsninger som ikke er helt i henhold til skiltnormalen, men som likevel kan fungere.

Nå vil Statens vegvesen få våre anbefalinger om hva som synes som den beste løsningen, og eventuelt oppdatere retningslinjene.

Statens vegvesens håndbok for utforming av veier:

Midtdeler og veiskulder:

  • I henhold til normalprofilet i Statens vegvesens Håndbok N100 Veg- og gateutforming, skal firefeltsveier med fartsgrense 110 km/t og en årsdøgntrafikk (trafikkvolumet i begge retninger over et år, delt på 365) på over000 kjøretøy, ha en midtdeler som er minst 2,0 meter bred og en høyre veiskulder som er minst 2,75 meter bred.
  • For veier med en årsdøgntrafikk på 12.000 – 20.000 kjøretøy kan skulderbredden reduseres til 2,0 meter dersom det benyttes avbøtende tiltak som sikrer at ulykkesfrekvens og skadekostnad ikke øker, sammenlignet med å benytte full skulderbredde.
  • Ved årsdøgntrafikk på 6.000 – 12.000 kjøretøy skal skulderbredden være 2,0 meter, men bredden kan reduseres til 1,5 meter gitt de samme avbøtende tiltakene som beskrevet over.

Det er veldig viktig for trafikantenes oppfattelse av skiltene at det er konsistent skilting basert på en norsk normal, sier Foss.

Tester de beste løsningene i kjøresimulator

SINTEF-forskerne har observert ni alternative løsninger, og har valgt å gå videre med de fire som er realistiske standardløsninger på kort og lang sikt:

  • Skilting bare på høyre side, med faste skilt eller variable skilt som kan endres etter kjøreforholdene. En bekymring rundt skilt kun på høyre side er at skiltet kan være vanskelig å oppfatte for bilførere i venstre felt, spesielt når tunge kjøretøy skygger for dem.
  • Skilting bare på høyre side, med en eller flere gjentakelser, f.eks. etter 150 meter, faste eller variable skilt. I dag skal for eksempel skilt for fartsgrense 90 eller 100 km/t gjentas for hver femte km eller oftere.
  • Skilt på begge sider av veien, faste eller variable
  • Skilting i portal over begge kjørefelt med variable skilt

 

Trafikkskilt langs motorvei

Eksempel på alternativ én, skilt bare på høyre side. Foto: Trond Foss

Variant én, tre og fire er allerede tatt i bruk, mens forskerne ikke har sett alternativ to på noen av strekningene.

Vi tror i utgangspunktet alle disse løsningene kan være gode, men for å være på den sikre siden og for å se om en av dem er bedre enn de andre, skal vi også teste dem i kjøresimulator, sier Foss.

Da skal eksperter fra SINTEF, Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Nye Veier kjøre gjennom ulike scenarioer og melde tilbake hvor lett det var å få øye på og oppfatte skiltene. I tillegg skal forskerne registrere sjåførens blikkpunkt. Da vet de om bilføreren faktisk har sett skiltene og hvor lenge de har sett på dem.

Flere ulykker med smal veiskulder

SINTEF fikk også i oppdrag å vurdere hvordan smale veiskuldre påvirker trafikksikkerheten.

Standard bredde på veiskulder har til nå vært to meter når fartsgrensen 110 km/t. De nye reglene åpner for veiskulder ned til 1,5 meter for firefeltsveier med mindre enn 12.000 kjøretøy i døgnet.

Med så smal veiskulder vil kjøretøy som av en eller annen grunn må stoppe, ikke få plassert kjøretøyet utenfor det høyre kjørefeltet.

Jo flere biler som kjører på veien, jo større er sannsynligheten for at noen får problemer og må stanse i veiskulderen. Disse parkerte bilene utgjør en stor trafikkfare, sier Foss.

Tidligere forskning viser at smale veiskuldre gir økt risiko for ulykker. Parkerte biler er ofte en medvirkende årsak til for eksempel kjedekollisjoner  eller uoppmerksomme bilførere. For å redusere ulykkesrisikoen kan man sette ned fartsgrensen til 100 km/t, sørge for slake grøfteskråninger utenfor skulderen og ha kontinuerlig overvåking av veistrekningen.

Vi tror imidlertid ingen av disse tiltakene fullt ut vil kunne kompensere for den økte risikoen som en smal vegskulder representerer, avslutter Foss.

Statens vegvesen Vegdirektoratet er oppdragsgiver og Nye Veier deltar også i prosjektet.

De retningslinjene som det er referert til i denne artikkelen gjelder for strekninger med 4-feltsveg som har en gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) på opptil 20.000 kjøretøy i døgnet.

 

Av Ida Rambæk for Gemini.no
torsdag 8. juli 2021
Seniorrådgiver
926 04 226

Prosjektstart:

01.02.2021