Til hovedinnhold

Hvor sikre er koronavaksinene?

De nye vaksinene mot Covid-19-viruset har blitt utviklet på rekordtid. Det gjør at noen er skeptiske til å ta dem. Har vi grunn til å frykte bivirkninger? Gemini har snakket med to forskere om saken.
– Vi kan være helt sikre på at den kliniske testingen av disse vaksinene ikke har vært mindre eller dårligere enn ved andre vaksineløp, sier SINTEF-forsker Sven Even Borgos, spesialist i bioteknologi, nanomedisin og analytisk kjemi. Illustrasjonsfoto: Ridofranz/iStock
– Vi kan være helt sikre på at den kliniske testingen av disse vaksinene ikke har vært mindre eller dårligere enn ved andre vaksineløp, sier SINTEF-forsker Sven Even Borgos, spesialist i bioteknologi, nanomedisin og analytisk kjemi. Illustrasjonsfoto: Ridofranz/iStock

I en sp��rreundersøkelse svarte omtrent halvparten av norske sykepleiere at de er usikre på eller negative til å vaksinere seg mot Covid-19. Det er et høyt tall, spesielt med tanke på at dette er medisinsk personell. Da kan det være grunn til å tro at tallet iallfall ikke er lavere i resten av befolkningen.

Forskerne Sven Even Borgos og Sjoerd Hak i SINTEF er begge utdannet innen biofysikk og bioteknologi. Forskerne har nanomedisiner og analytisk kjemi som spesialfelt, og jobber med mRNA-medisiner. De er blant annet med på å utvikle en mRNA-vaksine mot den hissigste formen for brystkreft. Gemini tok en prat med dem om de nye vaksinene.

– Vi kan i alle fall være helt sikre på at den kliniske testingen av disse vaksinene ikke har vært mindre eller dårligere enn ved andre vaksineløp, sier Borgos og utdyper:

– Alle vaksiner går gjennom et grundig løp med testing. Først testes en vaksine pre-klinisk, altså på dyr. Deretter testes de på mennesker, først på friske frivillige. Om dette går bra, går testingen over i fase to: Da står sikkerhet i høysetet. Dersom man ikke oppdager negative virkninger, går testingen over i siste fase. Her handler det om å sjekke den for terapeutisk effekt, på et stort antall personer.

Det som imidlertid er annerledes med flere av de mest lovende vaksinene, er at det er brukt ny teknologi – altså mRNA som er basert på genene til viruset. mRNA er en lovende teknologi innenfor mange medisinske fagfelt, blant annet som nevnt i kreftmedisin.

Ingen snarveier

– Testene av disse vaksinene har gått helt etter boka, her er det ikke tatt en eneste snarvei.  For eksempel er de siste testene av Pfizers Covid-vaksine gjort på 44000 personer, sier SINTEF-forskeren.

Halvparten fikk aktiv vaksine, og halvparten fikk saltvann såkalt placebo, for sammenligning. Verken pasientene eller de som satte vaksinen visste hvem som fikk bare saltvann. Dette er såkalte dobbeltblinde, randomiserte forsøk, og er gullstandarden innenfor testing av medisiner.

Når det likevel har gått ekstremt raskt å utvikle både denne og flere andre vaksiner, har det sammenheng med flere ting.

– For det første er mRNA-vaksinene helt syntetiske – det gjør produksjonsprosessen med testing og optimalisering, rask i seg selv. I tillegg har alle instanser som er involvert i godkjenningen av vaksinen vært svært tett på produsentene i hele utviklingsløpet, og mottatt og vurdert data kontinuerlig etter hvert som det har kommet inn. Det har gjort at alle godkjenninger og formelle prosesser har gått mye raskere enn det som er vanlig, forteller Sven Even Borgos.

Hva er egentlig bivirkninger?

Pfizer-vaksinen skal gis som to doser, med 21 dagers mellomrom. Omtrent halvparten av de som fikk vaksinen under testingen, fortalte at de ble hovne og ømme ved stikkstedet, fikk litt feber og hodepine, og en del følte seg utmattet. Dette forekom særlig de første dagene etter andre dose. Dette er typiske observasjoner ved de fleste vaksiner.

– Og da kommer vi til forskjellen på virking og bivirkning: Alle vaksiner skal jo trigge immunsystemet og gi en reaksjon. Kroppen sin reaksjon på en vaksine kan være ganske lik reaksjonen mot en reel virus eller bakterie som invaderer kroppen. Dette betyr at i noen tilfeller blir første skrittet av sykdomsforløpet tatt og gjør at man kan være småsyk etter en vaksine.  Det er jo derfor vaksinen virker. Så om man får litt hodepine, blir rød og hoven der man har fått sprøytestikket eller forbigående feber, er ikke dette bivirkninger, men naturlige og tilsiktede virkninger, presiserer forskerkollega Sjoerd Hak.

Bivirkninger derimot, er uønskede reaksjoner som ikke er forutsigbare, og som ikke har noen beskyttende funksjon. Det oppsto i svært sjeldne tilfeller etter bruk av vaksinen mot svineinfluensa, hvor risikoen var noe økt for å utvikle såkalt narkolepsi.

– Dette imidlertid er en så sjelden sykdom at det er vanskelig å si noe helt entydig om årsakssammenhenger, siden influensa i seg selv også er mistenkt å gi økt forekomst av narkolepsi, utdyper han.

Markant virkning – raskt

Så tilbake til resultatene av testene til Pfizer. De to gruppene – de som fikk vaksine og de som fikk placebo – var utsatt for samme mengde virus ute blant folk. De første ti dagene etter første dose, fikk noen Covid-19 ved vanlig smitte – i begge gruppene. Men etter ti dager var det en markant reduksjon i smitten blant halvparten av deltakerne. Da man sjekket dette i etterkant, var dette gruppen som hadde fått vaksine. Den hadde altså beskyttende effekt allerede etter én dose.

Maksimal immunitet oppnås omtrent sju dager etter andre dose.

Vet vi at mRNA-teknologien er trygg?

Det er en kopi av en gen-sekvens fra viruset selv som brukes i de nye mRNA-vaksinene, og dette kan virke ukjent og kanskje skremmende på noen. Så hva er egentlig mRNA?

– DNA inneholder den genetiske koden som ligger til grunn for alt liv, og representerer menyen for alle proteiner som kan lages i en organisme. Når en celle trenger et bestemt protein, ‘bestilles’ oppskriften dette proteinet fra DNA-et. Og bestillingen blir levert i form av mRNA, som er en er arbeidskopien av DNA-et – altså oppskriften cellene bruker til å lage proteiner, forklarer Sven Even Borgos.

Sjoerd Hak utdyper at ideen bak å lage medisiner basert på mRNA, er å gi kroppen en syntetisk framstilt arbeidskopi slik at den selv kan lage et nytt protein som har terapeutisk virkning.

– For vaksiner vil mRNA være oppskriften til en liten del av viruset. Den lille delen i seg selv kan ikke gjøre oss syke, men immunforsvaret vil reagere på dette proteinet og dermed utvikle sin beskyttende respons uten fare for infeksjon. Dermed er kroppen klar for å bekjempe det virkelige viruset når det kommer, forklarer Hak.

For å lage den syntetiske mRNA-delen må man først ha selve DNA-et som man skal lage arbeidskopien fra, og et enzym som både kan lese DNA-koden og deretter lage arbeidskopien.

– Dette høres avansert ut, men er en av de helt sentrale prosessene i alt liv.

Så snart gen-sammensetningen til et nytt virus er kartlagt, kan vi kode de delene av viruset som kan skape immunitet inn i et syntetisk mRNA – som vi så tilfører kroppen i en vaksine. Det er dette som nå er gjort i tilfellet Covid-19.

Kan vi vite at vaksinen ikke gir bivirkninger?

– Det er ikke observert alvorlige bivirkninger for noen av de tre mest lovende Covid-vaksinene, selv om titusenvis av personer har blitt vaksinert. Teoretisk sett kan alle medisiner, også vaksiner, gi bivirkninger som først synes etter lang tid. Men for vaksiner observeres bivirkninger nesten alltid innen to måneder etter vaksinering, svarer Borgos på spørsmålet.

– Det var noe av grunnen til at Pfizer ikke publiserte resultater tidligere enn de gjorde. De ønsket å la det gå en tilstrekkelig lang periode etter at siste vaksine var satt.

– Vi skal også huske at Covid-sykdommen som vaksinene beskytter oss mot, faktisk er dødelig for en del mennesker og gir stygge senskader for andre. Sammenlignet med det, burde ikke en dag eller to med hoven arm og slapphet skremme noen fra å ta vaksine, påpeker han.

Inneholder ingen levende celler

Tradisjonelle vaksiner produseres nesten alltid fra levende celler, som er veldig komplekse systemer. De er ofte basert på ekte virus, som er svekket eller delvis drept. De inneholder også ofte litt konserveringsmiddel som formalin, noe som gjør at enkelte reagerer allergisk på dem.

Men de nye mRNA-vaksinene er altså fremstilt helt syntetisk, og inneholder ingen konserveringsmidler.

– Det betyr at vi kjenner eksakt sammensetning av vaksinene ned til hvert enkelt molekyl. Nylig har Pfizer gjort denne nokså enkle oppskriften tilgjengelig for alle som ønsker å se den. Ved siden av selve mRNAet, inneholder Pfizer-vaksinen fettstoffer, såkalte lipider, som pakker inn og beskytter mRNAet i nanopartikler. I tillegg til dette, inneholder den kun salter som allerede finnes i kroppen, og vanlig sukker, forteller SINTEF-forsker Hak.

– Den svært kontrollerte fremstillingsprosessen har aldri vært i nærheten av et ekte virus, og den omfattende testingen som har skjedd det siste året, gjør at vi som forskere anser dette som en meget trygg vaksine, sier Borgos. At vi nå har en fungerende, høyst effektiv vaksine fullt utviklet på under ett år er en revolusjon innen vaksineforskning, og gir oss endelig en mulighet til å få slutt på Covid-pandemien.

Denne saken er oppdatert 19. januar.

Av Christina Benjaminsen for Gemini.no
torsdag 14. januar 2021
Seniorforsker
959 91 348