Kronikk av Morten Dalsmo
Kulturminister Abid Raja lanserte i forrige uke den nye Ytringsfrihetskommisjonen. Her er det mange gode navn som skal utrede ytringsfrihetens stilling i samfunnet vårt. Men Kulturdepartementet har hoppet bukk over den kanskje viktigste personen: Teknologen.
Se for deg at du leder en bedrift som har gjort det til en del av sin merkevare å delta i samfunnsdebatten. Plutselig en dag kommer du på jobb og det råder panikk blant de ansatte. Alle filer i systemene har blitt kryptert, du har blitt rammet av det som kalles "ransomware". Hvis du ikke tier stille i en betent sak som Dagens Næringsliv har rullet opp, vil avsender sette din bedrift ut av spill.
Det skjer i dag
Dette er ikke et usannsynlig scenario. Det skjer i dag. Stort sett er industrien målet slik vi så under det omfattende angrepet Hydro ble utsatt for i fjor Dessverre var angrepet bare en smakebit på hva vi kan ha i vente. I forbindelse med lanseringen av den nye kommisjonen uttalte kommisjonens leder Kjersti Løken Stavrum: "Våre muligheter til å ytre oss og motta informasjon er dramatisk endret siden 1999 da den forrige kommisjonen la fram sin innstilling."
Det mest påfallende som har skjedd siden 1999 er at vi i takt med vår digitale avhengighet har blitt digitalt sårbare.
Valgets kvaler
Nettopp derfor er det påfallende at Ytringsfrihetskommisjonen ikke har sett mot relevante, teknologiske fagmiljøer som jobber med denne tematikken hver dag. I kommisjonens mandat står det blant annet at: "Framveksten av grenseoverskridende organisert kriminalitet, sammen med økt uforutsigbarhet og ustabilitet, har økt etterretningsbehovene. Den teknologiske utviklingen har gitt nye muligheter for overvåking av kommunikasjonsnettene og datalagring som ledd i en effektiv kriminalitetsbekjempelse."
La det være sagt, kommisjonen er kompetent og omfavner mange innfallsvinkler til tematikken ytringsfrihet. Her vil mange av de perspektivene vi trenger i en opplyst debatt være ivaretatt. Samtidig virker det som om oppdragsgiver ikke har reflektert over maktforskyvningen som har skjedd fra pressen/redaktørene og over til teknologene, slik også sjefsforsker ved SINTEF Digital, Petter Bae Brandtzæg skriver i et innlegg i Aftenposten. Avsløringene i Panama Papers hadde ikke vært mulig uten teknologene som forsynte journalistene med kommunikasjonsplattformer, kryptert kommunikasjon, og søkbare databaser til de 13,6 millioner dokumentene og til strukturerte data.
Men hvor ble det av teknologene?
Nylig leverte våre forskere en rapport hvis hensikt var å var å redegjøre for om utenlandske aktører hadde forsøkt å påvirke det norske valget gjennom digitale medier. Forskerne fant ikke indikasjoner på utenlandsk informasjonspåvirkning i forkant av eller under valget, men de fant en del påfallende og til dels mistenkelig aktivitet og koblinger mellom nettverk.
Oppdraget som var gitt av norske myndigheter er i tråd med lekkasjene rundt den digitale strategien som EU legger frem denne uken. Unionen ser at hacking av demokratiske system ikke er et spørsmål om hvis, men om når. Kommisjonen ønsker derfor å styrke cybersikkerhet samt regler- og lovverk i den digitale sektoren. Målet er et trygt og bærekraftig digitalt landskap for alle.
Skal kommisjonen med utgangspunkt i Grunnloven § 100 "utrede de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfrihet i dagens samfunn", må den faktisk inkludere teknologene i dette viktige arbeidet. Det er såre enkelt: Uten sikkerhet, ingen ytringsfrihet.
Denne kronikken er også publisert i Aftenposten.
