Til hovedinnhold

– Yngre sykepleiere sliter mest i pandemien

– Det er urovekkende at så mange unge sykepleiere har fått psykiske vansker i løpet av pandemien, sier SINTEF-forsker Line Melby. 35 000 har svart på hvordan det er å være sykepleier i koronatiden.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Artikkelen ble publisert på sykepleien.no 3. desember 2020 og gjengis her med tillatelse.

– De yngre sykepleierne sliter mest, sier Line Melby, seniorforsker på SINTEF.

Hun har ledet prosjektet som har resultert i rapporten «Sykepleieres erfaringer med første fase av koronapandemien fra mars til oktober». Den er basert på en undersøkelse utført av SINTEF på oppdrag av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Om undersøkelsen:

  • 35 143 sykepleiere har svart på spørreskjema i perioden 22. september til 19. oktober 2020.
  • I tillegg er 35 sykepleiere dybdeintervjuet (august–oktober).
  • Funnene i studien må forstås som et snapshot av erfaringene på det tidspunktet dataene ble samlet inn, altså fra den første fasen av pandemien, står det i rapporten.

 

Sykepleierne har tatt mye ansvar

Rapporten, som er på nesten 350 sider, beskriver alt fra krevende smittevern og merarbeid til isolasjon og støttende kolleger.

– Kom det frem noe overraskende?

– Kanskje ikke så mye, for det har vært så mye om dette i mediene. Mye av det vi fant, stemmer overens med det, sier Melby.

Her er noen sentrale funn:

  • Sykepleiere som har vært i arbeid under pandemien, har tatt mye ansvar og jobbet mer enn vanlig, på nye steder og med nye oppgaver.
  • Mange har erfart mangel på smittevernutstyr og har jobbet uten nødvendig utstyr i smittesituasjoner.
  • Flere sykepleiere har blitt smittet av koronaviruset enn befolkningen generelt.
  • Mange har vært redde for å bli smittet og bringe smitte videre.
  • De har opplevd store begrensninger i familielivet og i privatlivet ellers.
  • Sykepleierstudentene har hatt endringer i praksis og reduserte læringsmuligheter.

– Kan føre til frafall

– Noe du vil trekke frem?

– Det er særlig de yngre sykepleierne. At så mange i den yngre garde har fått psykiske vansker i løpet av perioden, er urovekkende. At unge sykepleiere skal bli helt utslitt av dette her, kan gå ut over rekrutteringen og føre til frafall, sier seniorforskeren.

– Mange sykepleiere generelt har isolert seg hjemme. De har knapt snakket med noen i fritiden. Det får jo konsekvenser for helsen, særlig den psykiske, sier hun.

  • Generelt opplever én av ti sykepleiere negative konsekvenser for den psykiske helsen. Yngre er mer påvirket enn eldre: To av ti under 29 år har opplevd negative konsekvenser for psykisk helse.
  • Halvparten av sykepleierne har redusert kontakt med familien.
  • Seks av ti har redusert kontakt med venner.

Redde for å smitte pasienter, kolleger og familie

I tillegg oppgir seks av ti sykepleiere at de selv eller noen i nærmeste familie er i risikogruppe for koronaviruset.

Over halvparten av sykepleierne svarer at de i stor eller svært stor grad er redd for å smitte brukere og pasienter, kolleger og familien uten at de vet at de er smittet. Litt færre er redde for å smitte venner.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen vektlegger den akkumulerte belastningen sykepleierne har og har hatt, altså mange typer belastninger til sammen:

– Det er smitterisikoen, de sosiale belastningene, økt arbeidspress, mye usikkerhet. Frykten for å smitte andre, og å bli smittet selv.

NSF-leder: – Belastningen er ekstrem for dem under 30

NSF-lederen trekker også frem at de yngre sykepleierne opplever belastningen større enn de eldre:

– Vi har snakket mye om at vi må beholde dem over 60. Det skal vi fortsatt gjøre. Men belastningen er ekstrem for dem under 30, og vi vet at mange slutter å jobbe som sykepleiere de første ti årene. Kan pandemien bety at flere av de yngre vil slutte, er det alvorlig.

Hun håper rapporten blir brukt, som del av en kunnskapsbase.

– Og sørge for mer lønn?

– Belastning, ansvar og risiko er alltid noe som skal vises i lønn. Definitivt. Det viktigste er hvordan vi kan beholde kompetansen for å bevare helsetjenesten. Da er lønn ett av tiltakene, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Har også påvirket studentene 

En annen gruppe unge, nemlig studentene, merker også pandemien godt: Tre av fire av dem har fått påvirket studiet i denne perioden. Det gjelder både praksis og dårligere læringsmuligheter.

Også to av fem av sykepleiere under spesialisering eller i videreutdanning sier det samme.

Har vært omdisponert for lenge

Intervjuene med sykepleierne viser at omdisponeringen av sykepleiere har vart for lenge mange steder, mener seniorforsker Line Melby:

– Mange har sittet på en koronapost der de egentlig ikke har hatt så mye å gjøre. Det hadde vært behov for dem et annet sted.

– Helsesykepleiere er det klassiske eksempelet, det ser vi tydelig. Det har også vært slitsomt for dem som har vært igjen på enheter der mange er flyttet vekk fra.

Melby legger til:

– Mange sykepleiere har blitt flyttet mye rundt, ikke bare til ett sted.

Hun påpeker at noen kommuner ikke har hatt noen smitte:

– Hvor lenge skal man da opprettholde den voldsomme beredskapen? undrer seniorforskeren.

Særlig helsesykepleiere har blitt flyttet på

To av fem sykepleierne i undersøkelsen opplevde at kolleger var blitt flyttet fra enheten deres.

Særlig gjaldt det helsesykepleiere, men det har også skjedd på anestesi- og operasjonsavdelinger, somatiske sengeposter og poliklinikker.

Én av fire fikk tilført personale til sin enhet, særlig på legevakt, intensivavdelinger og i akuttmottak.

Opplæringen har vært varierende: Særlig i akuttmottakene har mange sykepleiere erfart at tilført personell fikk for dårlig opplæring – én av fem av dem svarer det.

Strevsomt for lederne

Lederne har sitt å stri med under pandemien, kommer det frem i undersøkelsen. De har hatt lange arbeidsdager og måttet håndtere mange utfordrende situasjoner.

37 prosent av dem viser dessuten til manglende budsjettrammer. Kommunale ledere opplever dette mer enn andre ledere.

Omkring halvparten av lederne opplever at de i stor grad har blitt ivaretatt gjennom koronasituasjonen. Ledere i privat sektor opplever å ha blitt bedre ivaretatt enn ledere i det offentlige.

Publisert torsdag 17. desember 2020
Forskningsleder
402 24 525