Til hovedinnhold

Over 1 million tonn restråstoff fra norsk sjømatnæring

Norge fisker og produserer store mengder sjømat - 3,77 millioner tonn rundvekt i 2020. Av dette oppstod det ca. 1 020 000 tonn med restråstoff fra fisk og skalldyr, etter rensing og prosessering, hvor 85 % ble utnyttet.

Foto: Tyd

Tilgjengelig restråstoff fra fiskeriene styres i stor grad av kvotene, hvor hvitfisksektoren så en nedgang, mens pelagisk sektor så en oppgang fra 2019 til 2020 (se figur 1). Produksjonen i havbrukssektoren fortsatte økningen for fjerde året på rad, som bidro til å opprettholde mengde tilgjengelig restråstoff, totalt.

Figur 1.png
Figur 1: Utvikling i tilgjengelig restråstoff fordelt på sektor fra 2015 til 2020
(Kilde: Fiskeridirektoratet, SSB, Norges Sjømatråd, Salgslagene, Kontali Analyse og SINTEF)

Stigende utnyttelsesgrad totalt – nedgang for hvitfisk

Samlet utnyttelsesgrad av marint restråstoff steg fra 84 % til 85 % fra 2019 til 2020. Bakgrunnen for dette var i hovedsak endringene i andelene av total mengde tilgjengelig restråstoff. Dette styres av produksjon i havbruksnæringen som økte i 2020, samt kvoter i fiskeriene hvor pelagisk sektor så en økning mens hvitfisk så en nedgang. I hvitfisksektoren ble det beregnet en nedgang fra 61 % til 58 % i utnyttelsesgrad (se figur 2). Sammenlignet med tidligere år er 58 % fortsatt det tredje høyeste nivået hvitfisksektoren har vært på og den svake nedgangen kan skyldes COVID-19 utbruddet som skapte større uro i markedene for både hovedprodukt (f.eks. filet) og produkter av restråstoff. Et eksempel er smitteutbruddet hos flere minkoppdrettere i Danmark som førte til avlivning av store mengder mink. Ved at Danmark er et av de største markedene for pelsdyrfôr basert på norsk marint restråstoff ble det en sterk nedgang i denne produktkategorien i 2020 sammenlignet med tidligere år.

Figur 2.png
Figur 2: Utnyttelsesgrad av restråstoff fordelt på sektor i 2020
(Kilde: Kontali Analyse og SINTEF)

Stabilt volum til humant konsum tross pandemi

Samtidig som ca. 70 % av volum restråstoff går til ulike typer fôr, har det vært et stigende volum som har vært benyttet til produkter for humant konsum de siste årene. Fra 2017 til 2019 økte volum til humant konsum med 20 %. I 2020 var det stabilt fra 2019, på omtrent 58 000 tonn produktvekt, til tross for en pandemi hvor det har forekommet raske endringer i markedet med tanke på produktetterspørsel. Den positive trenden de siste årene skyldes et økende fokus på bærekraft og sirkulær økonomi, som har drevet frem mer intensivt FoU-arbeid for utvikling av høyverdiprodukter fra alle sjømatsektorene, også skalldyr. I 2020 ble også en del av volumet som tidligere år har vært anvendt inn til pelsdyrfôr, slik som avskjær og rygger fra hvitfisk anvendt til humant konsum, særlig til det asiatiske markedet for supper og sauser.

Totalt ble 42 % av det samlede restråstoffet prosessert via ensilasje som første ledd til sluttprodukter for ulike typer fôr og biogass i 2020 (se figur 3). Fiskefôr var den største produktgruppen innenfor fôr med ca. 60 % av volumet.

Figur 3.png
Figur 3: Hovedmarkedsområder rangert fra topp til bunn i henhold til regjeringens bioøkonomistrategi[1] med fokus på økt verdiskaping fra restråstoff i matproduksjon til nye produkter. Produktvekt i tonn, i 2020
(Kilde: Bedrifter, SINTEF)

Omtrent 158 000 tonn restråstoff, hovedsakelig fra hvitfisksektoren (78 %) ble ikke utnyttet i 2020. Dette skyldes særlig sløying eller prosessering ombord de havgående fartøyene hvor restråstoff ikke bringes til land, men for 2020 også COVID-19 og ringvirkningene av dette. De største andelene av ikke-utnyttet restråstoff i 2020 var hoder, slo og lever fra hvitfisksektoren, og fritt blod fra havbruksnæringen (se figur 4).

Figur 4.png
Figur 4: Ikke-utnyttet restråstoff fordelt på fraksjon og sektor i 2020
(Kilde: Kontali Analyse og SINTEF)

Visningsverktøy

Visningsverktøyet som ble opprettet i prosjektet i fjor med formål å gjøre det enklere å hente ut data er nå oppdatert med 2020-tall, samt mulighet for engelsk leservisning.

https://www.marintrestrastoff.no/

Les mer på FHFs hjemmeside: https://www.fhf.no/prosjekter/prosjektbasen/901605/

 

[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-1-20202021/id2768215/?ch=6

Publisert torsdag 20. juni 2019
Master of science
+47 908 41 867