Til hovedinnhold
Norsk English

Kan få mye mer vannkraft – og bedre miljø

Utvidelser og opprusting av dagens vannkraftanlegg er et mulig alternativ til planer om vindkraft. Såkalt miljødesign gjør det mulig å ta vare på natur og samtidig produsere fornybar kraft lønnsomt. Illustrasjonsfoto: alxpin/iStock
Utvidelser og opprusting av dagens vannkraftanlegg er et mulig alternativ til planer om vindkraft. Såkalt miljødesign gjør det mulig å ta vare på natur og samtidig produsere fornybar kraft lønnsomt. Illustrasjonsfoto: alxpin/iStock
Myndighetenes anslag for utvidelsesmulighetene i norske kraftverk er trolig for lavt. En ny metode åpner for økt produksjon samtidig som miljøforholdene forbedres.

Gjesteskribent

Atle Harby, seniorforsker i SINTEF og leder av forskningssenteret Cedren

Stormen om utbygging av vindkraft på land har skapt heftig diskusjon også om andre kilder til økt fornybar strømproduksjon. Ikke minst: en debatt om hvor mye ekstra kraft Norge kan få ved å ruste opp og utvide dagens vannkraftanlegg – som et mulig alternativ til planer om vindkraft.

Myndighetenes anslag for utvidelsespotensialet er moderate. Men i forsknings-Norge har vi nå utviklet metodikk for såkalt miljødesign som gjør det mulig å ta vare på natur og samtidig produsere fornybar kraft lønnsomt.

Sira-Kvina kraftselskap er blant de første som har brukt metoden.

Laks og kraftverk deler på vannet

Selskapet ønsker å utvide kraftproduksjonen ved å overføre sideelven Knabenåni til eksisterende magasin. Samtidig skal noe av den økte vanntilgangen brukes til å forbedre forholdene for laks i elven Kvina. I tillegg settes andre tiltak inn for å styrke fiskebestanden, som bedre vandringsløsninger og tilrettelegging av gyte- og oppvekstområder.

Som en følge av alt dette forventer Sira-Kvina kraftselskap å øke kraftproduksjonen med 140 GWh (tilsvarer strøm til 5 600 husstander) – og samtidig doble laksebestanden i Kvina.

Også i andre vassdrag åpner metoden vår for liknende gevinster. Den er egnet for opprusting og utvidelse av vannkraft og kan dermed heve taket for hvor mange slike tiltak som kan gjennomføres. Derfor er myndighetenes anslag for utvidelsesmulighetene i vannkraft-Norge trolig for lavt. 

   Les også: Vindmøller overflødig om vi fornyer vannkraften 

Studie av iverksatte utvidelser

Potensialet for utvidelser er nå tema for en het debatt. Den ble utløst av en vitenskapelig publisert NTNU-studie. Konklusjonen her, presentert i DN av professor Leif Lia 10. mai, er at dagens norske vannkraftsystem kan produsere 15 til 20 prosent mer strøm enn nå – hvis det rustes opp og utvides.

Dette tilsvarer 22 til 30 terawattimer (TWh). Like mye strøm som all planlagt norsk vindkraft på land.

Konklusjonen i studien er basert på produksjonsøkninger som flere kraftverk alt har oppnådd gjennom opprusting og utvidelser. I artikkelen understreker forfatterne at politikk og miljøforhold vil avgjøre hvor stor del av de 22 til 30 terawattimene som blir realisert. 

   Les også: Nå er fornybar energi mulig i utviklingsland 

Debatt om potensialet

I et tilsvar i DN påpeker NVE-sjef Kjetil Lund at NVE tidligere har anslått det tekniske/økonomiske potensialet for oppgraderinger og utvidelser i norsk vannkraft til rundt seks TWh.

Han avrunder innlegger ved å si at med mindre man er villig til å akseptere større naturinngrep eller innfører et svært sjenerøst skatteregime, er potensialet for økt vannkraftproduksjon fra eksisterende anlegg neppe i den størrelsesorden som professor Lia antyder.

Netto miljøgevinst

Det er riktig at utvidelser av vannkraftanlegg påvirker naturen, enten de skjer ved ny design av vannveier, ved å gjøre demninger større eller ved påkobling av til nå uregulerte vann, sideelver og bekker.

Men en inngrodd forestilling om at enhver utvidelse er dømt til å få følger som i sum blir negative for miljøet, er nå snudd på hodet – takket være den nye metodikken for miljødesign.

Metoden er utviklet av SINTEF, Norsk institutt for naturforskning og NTNU i det nasjonale forskningssenteret Cedren. Ved å sette kunnskap om kraftproduksjon, økonomi, samfunnsinteresser og miljøforhold i system, gjør metoden det mulig å øke kraftproduksjonen fra et vassdrag og samtidig skape en netto miljøgevinst.

   Les også: Ny metode for å lagre sol og vind

Diagnose og kur

I miljødesign stiller vi først en diagnose for hva som ikke fungerer bra nok – som om vi tar vassdraget og kraftverket med til legen. Så ser vi etter muligheter for forbedringer og utvidelser ved hjelp av måle- og beregningsverktøy som inngår i metodikken: «stetoskop» og «røntgenutstyr» som hjelper oss å finne rett medisin for både kraftproduksjon og miljø.

Med dette som bakteppe, foreslår vi nå at miljødesign bør brukes til å bestemme hvor mye av potensialet for opprusting og utvidelse av vannkraft som bør realiseres.

Svaret vil nok ligge et sted mellom NVE’s moderate anslag på seks TWh og NTNU-forskernes maksimale potensial på 30 TWh.  

   Les også: Hydrogen kan redde urealiserte småkraftverk 

Gyllen sjanse

Mange norske vannkraftverk er så gamle at konsesjonsvilkårene nå skal revideres. Retningslinjene sier at utvidelser skal vurderes ved slike revisjoner. Men dette gjøres dessverre ikke alltid.

Mulighetene innenfor miljødesign gir Norge sjansen til å løfte frem dette kravet igjen. Slik kan vi både ta vare på verdifull natur og skaffe fornybar kraft til elektrifisering av samferdsel og andre deler av fremtidssamfunnet.

Vi må ta hensyn til naturen ved all videre utbygging av fornybar energi som vannkraft, solenergi og vindkraft på land og til havs. Miljødesign kan brukes til det, når nye anlegg oppføres – og når de vi har fra før skal foredles.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv 26. august 2019 og gjengis her med DNs tillatelse.

Utforsk fagområdene