Statssekretæren og hennes kollegaer fra Forsknings- og administrasjonsavdelingen i LMD fikk innblikk i ulike prosjekter som SINTEF Ocean er involvert i samtidig som de fikk omvisning og presentasjon på Robotlab og Planktonsenteret.
- Vi er glade for å kunne presentere litt av det vi driver med til dere i departementet, sa forskningssjef Hanne Digre i avdeling for Sjømatteknologi da hun innledet med å gi en overordnet presentasjon av SINTEF og SINTEF Ocean til de besøkende.
- Jeg gleder meg til høre om hva dere driver med i en mangfoldig og fremtidsrettet organisasjon som SINTEF Ocean er. Spesielt spennende for oss i Landbruk- og matdepartementet er det å høre om de synergiene dere gjør mellom havbruk- og landbrukskompetanse, sa statssekretæren.
Det grønne skiftet i matindustrien
Cycle og iProcess er to viktige prosjekt i det grønne skiftet innen matindustrien både nasjonal og globalt. Cycle er et avsluttet prosjekt mens iProcess er et pågående prosjekt som er en videreføring av Cycle-prosjektet.
- I prosjektet Cycle skulle industri og forskere samarbeide om bedre utnyttelse av råstoffet slik at mer når butikkhyllene og mindre kastes av forbruker. Hvert ledd fra produksjon til prosessering skulle optimaliseres – og hver ressurs utnyttes til siste trevl, fortalte spesialrådgiver Marit Aursand som ledet prosjektet som hadde en totalramme på 50 millioner og som ble avsluttet i 2017
Prosjektet var viktig både fra et økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig perspektiv. Forskerne gikk til verks med verktøy som sensorteknologi, robotisering, optimale logistikkløsninger og mer miljøvennlige prosesser for å utnytte både svinn fra produksjon og mat som forbrukerne i dag kaster.
Mens Cycle er et avsluttet prosjekt er iProcess et pågående prosjekt som startet i 2016. Hovedmålet i prosjektet er gjennom å utvikle mer fleksible teknologiske løsninger i bearbeiding av mat å bidra til forbedret ressursutnyttelse og større lønnsomhet for matindustrien i Norge.
- Dette skal vi få til ved å utvikle innovative konsepter for foredling av råvarer og optimalisert styring av prosesser som inkluderer nye fleksible teknologiske konsepter for foredling av mat som er tilpasset råstoffet, sa Aursand som er prosjektleder for iProcess.
Hun la til at slike metoder er nødvendige for at matindustrien kan omstille seg til en mer fleksibel, ressurseffektiv, lønnsom og mer bærekraftig norsk matindustri.
VR-briller og robotdemonstrasjon
Delagasjonen fra LMD fikk deretter en omvisning på Robotlab av Jonatan Sjølund Dyrstad. Sammen med kollega Aleksander Eilertsen forklarte han bruken av VR-teknologi i arbeidet med å lære robotene hvordan de skal gjenkjenne og håndtere råvarene. Statssekretær Bjåfjelldal fikk selv teste ut VR-brillene simulerer det å gjenkjenne ulike fiskeslag. Delegasjonen fikk også demonstrert robotteknologi som skal gjenkjenne og håndtere skånsomt ulike råvarer enten det gjelder landbruksprodukter eller sjømatprodukter.
Taredyrking vekker interesse
Statssekretæren og hennes fikk også en omvisning på Planktonsenteret av forskningssjef Gunvor Øie ved Miljø og nye ressurser. Det var særlig tankene der tare blir dyrket som vekket delagasjonens interesse og nysgjerrighet. Øie fortalte under omvisningen om ulike prosjekter og satsingsområder innen utnyttelse av marine ressurser.
Mobilslakt av høner
Avslutningsvis fikk statssekretæren og hennes følge en presentasjon av prosjektet HØNE (Helhetlig bioØkonomisk utnyttelse av verpehøNE) av forsker Kirsti Greiff ved Sjømatteknologi. Det klekkes totalt 3 – 3,5 millioner høner til eggproduksjon i Norge hvert år. Verpehøns avles fram med tanke på høy eggproduksjon og ikke maksimal kjøttproduksjon slik som hos kylling. Prosjektet HØNE benytter teknologi utviklet for økt utnyttelse av restråstoff.
- Et av målene er at slaktet høne skal benyttes til produkter til humant konsum. Utrangert høne og fraksjoner fra slaktet høne som ikke kan benyttes til mat, vil benyttes som råstoff til fôringredienser, samt til produksjon av gjødsel for en fullstendig utnyttelse av tilgjengelig råstoff, fortalte Greiff.
