Til hovedinnhold

– Klimalovgivningen må bli mer bindende

– Klimalovgivningen må bli mer bindende

Publisert 23. januar 2018
av Christina Benjaminsen for Gemini.no
Utslippsfri produksjon av strøm er avgjørende for det grønne skiftet, ifølge Nils Røkke, forsker og direktør for bærekraft i SINTEF. Han ønsker en strengere klimapolitikk velkommen.
Alltid på farten: Nils Røkke er direktør for bærekraft i SINTEF. Han er en ledende ekspert på energiproduksjon og klimateknologi, og er nyvalgt leder for Den europeiske energiforskningsalliansen EERA. Foto: Thor Nielsen
Alltid på farten: Nils Røkke er direktør for bærekraft i SINTEF. Han er en ledende ekspert på energiproduksjon og klimateknologi, og er nyvalgt leder for Den europeiske energiforskningsalliansen EERA. Foto: Thor Nielsen

– Hvorfor er det viktig å gjøre strømproduksjonen utslippsfri?

– Forbrenning av kull og gass til energiformål står for omtrent 60 prosent av CO2-utslippene i verden. Skal vi nå klimamålene våre, må vi avkarbonisere fossil kraft- og varmeproduksjon.

– Hva er de største utslippskildene?

– Kull står for 40 prosent av utslippene, men er på vei ned. Gass er på andreplass og på vei opp, mye som erstatning for kullkraft. Gasskraft gir normalt rundt halvparten av CO2-utslippet til kullkraft.

– Hvor ligger de tekniske utfordringene?

– Skala er viktig: Vi må få solkraft og vind opp fra dagens fire prosent til over 40 prosent for sol og tilsvarende fra vind, i en verden med enda større kraftbehov. Selv om en helt avkarbonisert kraftforsyning «bare» vil legge beslag på snaut én prosent av verdens areal, er det mye sammenlignet med hvor lite som brukes i dag og hvor kontroversielt dette er mange steder. Jeg mener også CCS, altså karbonfangst og -lagring, bør bli raskere utbredt. Kan man produsere kraft fra fossile kilder med lavt klimagassutslipp og til konkurransedyktig pris, må vi være pragmatiske.

Gamle solceller blir som nye: Gjenbruk av solcelle-materialer som normalt ville endt på avfallsdeponier, er et av målene for EU-prosjektet Eco-Solar, som SINTEF-forsker Martin Bellmann koordinerer. Foto: SINTEF / Thor Nielsen.

– Hva står i veien for at utviklingen kan gå fortere?

– Det går ikke raskt nok. I dag styrer markedet i stor grad utviklingen, vi trenger modige politiske skritt. Tenk på Tysklands satsing på solkraft, Sveriges mål om bærekraftig og selvforsynt energi, Danmarks vindsatsing og Storbritannia som har redusert kullbruk med to tredeler siden 2000. Vår hjemlige paradegren er lavutslippsbiler. Lovgiving og insentiver virker, spesielt når de kan samvirke. Klimalovgivning må også bli mer bindende og eksplisitt.

– Hva har skjedd med teknologien på dette feltet de siste årene?

– På sol og vind har utviklingen vært ekstrem: Siste 20 år har kostnadene falt med 15-25 prosent hver gang installert kapasitet er doblet. Tilsvarende for batterier. Brenselceller er også drevet ned i pris. I England og Skottland er nå offshore vindprosjekter uten subsidier konkurransedyktige på pris med gasskraft.

Solcellene fikk en opptur da Tyskland startet sin energirevolusjon, det ble opptakten til en enorm produksjonsøkning med fallende priser. Sol og vind utkonkurrerer nå fossil kraftproduksjon der det er gode sol- og vindressurser.

– Hvilke andre gjennombrudd kan vi vente?

– Vi vil trenge smartere og mer robuste nettsystemer for transport og lagring av kraft mellom et stort antall produsenter og konsumenter som kan respondere raskt. Vi trenger storskala batterier og systemer for mellomlagring på lengre tidsskala, for eksempel hydrogen. Norge må ta del i denne utviklingen og få til verdiskaping basert på våre egne ressurser og kunnskap.

Vi har maritim og offshore-kunnskap for offshore vind, avanserte materialer for solkraft, nye løsninger for storskala produksjon av hydrogen – også fra fossile kilder med CCS og verdiskaping basert på vannkraften vår. Jeg har store forventninger til Forskningssentrene for miljøvennlig energi som er etablert i Norge. Dette er gode utgangspunkt for verdiskaping. Forskning nytter!

Saken er opprinnelig publisert i tograder.no