Når jeg leser "Aftenposten innsikt", som utgis av en avis med et godt og solid rykte, forventer jeg å bli opplyst med saklig og dokumenterbar kunnskap. Kunnskap som er framstilt på en nøytral måte slik at jeg kan få en solid bakgrunn for å danne egne meninger. Som i hvert fall skiller mellom hva som er meningsytringer og hva som er faglige artikler. Det er ingen tvil om at Roald Dahl jr. sin kommentar i bilaget er hans meningsytring, det står klart og greit. Men jeg oppfatter "Reddet" av vannspeilet å være en redaksjonell artikkel og da forventer jeg saklig, objektiv kunnskap – som skal gi meg innsikt i en viktig næring. For en leser uten kunnskap om næringen er det også helt rimelig å tro at det er det han får. For her refereres det til en rekke kilder, både fra forskningsinstitutter og forvaltning.
Men nøytraliteten og sakligheten får fort et skudd for baugen når artikkelforfatterne gir oss følgende kraftsalve tidlig i artikkelen: "I og under vannspeilet blir fisk mishandlet, krepsdyr dør ut, sjøbunnen drukner i næringssalter, artsmangfoldet svekkes, og titusener av tonn avlusningsmidler og kjemikalier spres seg ukontrollert langs kysten". Eksemplene på sterkt fargede uttalelser og konklusjoner som trekkes langt er mange. For eksempel gis det det inntrykk av at næringssalter og organisk materiale fra oppdrett utgjør et stort problem i fjordene våre og på kysten – på tross av at overvåking av tilstanden på oppdrettslokaliteter sier noe helt annet og på tross av at sterke faglige rapporter konkluderer helt annerledes. Om rømt oppdrettsfisk heter det i artikkelen: "En ukjent mengde av denne fisken er smittet av virus og parasitter og utgjør en enorm trussel for villfisken langs kysten".
At dette er å sette situasjonen på spissen er en underdrivelse. Dokumentasjonen og kildene utsagnet baserer seg på kommer ikke fram. Og apropos kilder, man kan trygt si at kildene som er brukt er selektive, stort sett gjennom hele artikkelen.
Nå er det slik at alle næringer må tåle at det settes et kritisk blikk på dem. Vi må ta inn over oss at det å bli sett i kortene av noen som ikke er en del av næringen og kanskje til og med motstandere av den, er en naturlig og viktig del av det å drive næringsvirksomhet i vår tid. Ja, det er faktisk en viktig del av samfunnskontrakten til næringen å bli "utsatt" for kritiske blikk slik at den holder seg innenfor akseptable grenser. Vi kan ikke og skal ikke underslå at havbruksnæringen har utfordringer. Men vi må kunne forvente at serøse aktører gir oss kunnskap når det er det de skaper forventning om at vi skal få. "Reddet" av vannspeilet er dessverre et eksempel på at vi får det motsatte: Vi får meninger og feilinformasjon – utkledd som noe som skulle gi oss innsikt.
(Innlegget har tidligere stått på trykk i Fiskeribladet Fiskaren)
