Til hovedinnhold
Norsk English

Hvordan har villaksen det?

For kort tid siden la Vitenskapelig råd for lakseforvaltning fram en rapport som klassifiserte 104 laksebestander etter det som kalles kvalitetsnorm for villaks. Konklusjonene fikk naturlig nok stor oppmerksomhet i media siden utvalget konkluderer med at det slett ikke står bra til med mange av villaksbestandene i Norge.

For å ta ytterpunktene så konkluderer utvalget med at 23 av 104 bestander har en god eller svært god kvalitet, mens 40 av bestandene har en dårlig kvalitet. Kvalitetsnormen for villaks har som mål at bestandene skal ha god eller svært god kvalitet og bruker gytebestandsmål og høstbart overskudd, samt genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks i villaksbestandene i en overordnet klassifisering av den enkelte bestanden. Ikke så helt enkelt å vurdere og å ta inn over seg for menigmann dette. Men det er tolv forskere fra syv forskningsinstitutter som sitter i Vitenskapsrådet og som står bak rapporten.

Jeg registrerer få eller ingen faglige innspill eller faglig uenighet om rapporten fra Vitenskapsrådet fra enkeltforskere eller fagmiljøer før Jan Arve Gjøvik kommer med et kritisk innlegg på iLaks for noen dager siden. Han er til gjengjeld svært kritisk i sine kommentarer. Nå skal ikke jeg ta stilling til hverken rapporten eller kritikken. Men jeg tillater meg å spørre om det ikke ville være godt med en faglig diskusjon i media? Ville ikke det styrke konklusjonene til Vitenskapsrådet hvis eventuelle uenigheter eller nyanser i synet på de problemstillingene som behandles ble diskutert åpent? For det er nok slik at for oss som kjenner forskningsmiljøene godt fra innsiden så er det godt gjort at tolv forskere fra syv ulike forskningsinstitutter er helt enige om alle konklusjonene i en felles rapport.

Vi forskere har i hvert fall to viktige samfunnsoppgaver. Den ene er å skaffe fram ny kunnskap gjennom vår forskning, og publisering i vitenskapelige publikasjoner er den viktigste kommunikasjonskanalen med andre forskere. Men den andre samfunnsoppgaven er å ta del i den offentlige diskusjonen i andre kanaler, slik at opinionen – de som ikke er forskere, kan forstå og ta del i en meningsutveksling om viktige samfunnsspørsmål. Denne oppgaven er faktisk like viktig som den første og vi som forskere må prioritere den like høyt som kommunikasjonen med andre forskere gjennom vitenskapelige kanaler. Jeg håper at mangelen på faglig diskusjon om tilstanden til villaksen ikke skyldes manglende vilje til å ta en åpen diskusjon i media. Vi trenger åpenhet og gjerne uenighet for å komme videre.

Så får vi glede oss over at rømmingstallene går ned og arbeide målrettet for at de skal bli enda lavere. Det er der det aller viktigste arbeidet ligger når det gjelder å forbedre situasjonen for villaksbestandene. Samt å ta ut rømt oppdrettslaks i elvene på en god og effektiv måte.

(innlegget har stått på trykk i fiskeribladet fiskaren)