"Alle veit at eksporten setter nye rekorder". Alle er begeistret, den nye rekorden er på formidable 74,5 mrd kroner og eksporten var på 36 millioner måltider hver dag sier Sjømatrådet. Det gledelige er at det ble ny rekord både for eksporten av fisk fra fiskerinæringen og havbruksnæringen i det samme året! Faktisk så var det bare pelagiske arter som hadde en nedgang i verdi. I begeistringens rus kan man alltids spørre om en 8 % økning i eksportverdien er så mye å være begeistret for? Selvfølgelig er det det. Eksporttallene er en indikasjon på at sjømatnæringen skaper verdier i mange lokalsamfunn langs kysten og at den bidrar med store verdier inn i den norske felleskassa i form av bidrag til bruttonasjonalproduktet og skatt. Dessuten, og det er ikke uvesentlig når næringen må drive enda mer FoU: FHF får mer midler som kan brukes til det. Men den underliggende tendensen bør bekymre den som er opptatt av at sjømatnæringen skal kunne ta ut det potensialet. Det er tilnærmet nullvekst i produksjonen av laks og ørret og bedre blir det ikke på kort sikt.
"Alle veit at det er lusa som stopper festen". Ingen vekst, i hvert fall ingen vekst som monner, før problemet med lakselus er løst – det er sånn det e'. Hvis det er slik at lusekostnadene nå er oppe i nærmere 3 kr/kg produsert laks så viser et raskt overslag at lusa i dag koster næringen 3-4 mrd kroner i året. Med et slikt potensial for reduserte kostnader forundrer det meg nok at det ikke legges enda mer samordnet "trøkk" på å utvikle ikke-medikamentelle metoder. Det gjøres mye godt arbeid av mange – men trengs det mer samordning? Ja, det er jeg overbevist om.
"Alle veit at lukkede anlegg er kommet for å bli". Ja, det er sånn det e'. Landbasert anlegg for laks på Rjukan! Ikke er jeg sikker på at man vil lykkes med kommersielt oppdrett av laks i ferskvann på første forsøk. Men prosjektet til Akvafarm Rjukan er bare ett av mange lignende prosjekter rundt omkring i verden og det er nok bare et tidsspørsmål før noen virkelig vil lykkes med å produsere kvalitetslaks i ferskvann. Da tenker jeg at spørsmålet for mange etablerte aktører innen norsk oppdrettsnæring bør være: Skal vi være en "first mover" og ta grep om utviklingen? Eller skal vi vente og se? Foreløpig har vel alle valgt det siste, det skal bli spennende å se hvem som blir den første til å ta sjansen.
"Alle veit at vi har en ny minister". Ingen er vel i tvil om at det er sånn det e'? Per Sandberg har lovt å snakke opp sjømatnæringen. Det er godt og det er nødvendig. Jeg slutter meg til de som stiller spørsmål ved hvorfor nettopp havbruksnæringen blir utsatt for så mange usaklige angrep og hvorfor angriperne får slik presse som de gjør. I jula har jeg lest "Brødrene Vega" av Lars Lenth, en skikkelig røverhistorie og et heller eksotisk angrep på havbruksnæringen. Men det er annerledes når prof Jon Olaf Olaussen ved NTNU, i stort alvor og tilsynelatende med stor tyngde, setter den nye ministeren på plass på TV når det gjelder behov for reduksjon i oppdrettsnæringen på grunn av lakselus. Vi forskere skal kanskje uttale oss med noe mer varsomhet når vi er utenfor vårt eget fagfelt?
Men alle veit at det er et nytt år. Det blir spennende og det kommer til å skje mye! Det e' sånn det e' – alle veit jo det! Godt nytt år!
(Innlegget har stått på trykk i Fiskeribladet Fiskaren)
