Siden de første rør-i-rør-systemene kom på slutten av 1980-tallet, har det vært en kontinuerlig forbedring av både produktene og monteringsmetodene. Systemene som er på markedet i dag er meget vannskadesikre, såfremt de monteres korrekt, se fig. 1. Erfaring viser imidlertid at det utføres feilmonteringer av enkelte håndverkere som ikke tar seg tid, slurver eller mangler interesse for å oppdatere seg på nye krav og monteringsmetoder.
Undersøkelser
For å finne ut om feilmonteringer påvirket lekkasjerisikoen, gjennomførte SINTEF Byggforsk i 2008 en undersøkelse på nye bygg. Resultatene fra undersøkelsen er dokumentert i rapporten "Sanitæranlegg og vannskadesikkerhet – fokus på tilsyn, kontrollarbeid og kompetanse".
Tilsvarende undersøkelse ble utført i 2017, da i samarbeid med studenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Resultatene er dokumentert i Bacheloroppgaven "Kvalitet på rør i rør installasjoner i nye bygg".
Resultatet fra 2008-undersøkelsen viste at 85% av de undersøkte byggene hadde rør-i-rør-installasjoner som ikke oppfylte funksjonskravene. Mange av feilene tydet på svikt i forståelsen av hvordan et rør-i-rør-system skal monteres. I ettertid har leverandørene utarbeidet flere SINTEF Teknisk Godkjenning, som bl.a. presiserer hvilke produkter som inngår i systemet. Vannskadekontoret har også utarbeidet en enkel lommehåndbok med råd for korrekt montering. Med dette som bakgrunn, samt at rør-i-rør-systemene nå er vel etablert, forventet vi en kraftig forbedring i 2017.
Resultatene fra 2017-undersøkelsen avdekket dessverre feil og mangler på 87% av de undersøkte installasjonene, mot 85% i 2008. Selv om feilprosenten er høyere i 2017, er ikke feilene like alvorlige. Typiske feil i 2017 var fordelerskap som ikke er vanntette og varerør som er feilplassert i fordelerskapene, se fig. 2.
Figur 2. Fordelerskap med åpne rørgjennomføringer er ikke godkjent utførelse. Foto: Studenter ved HiOA
I tillegg var det et gjennomgående fenomen at varerørene ble klamret feil. Bruk av patentbånd, elektroklammer og strips er ikke godkjent utførelse. Det ble også observert unødvendig lange rørstrekk, samt krappe rørbøyer, se fig. 3.
Figur 3. Utskifting av innerrør er vanskelig ved krappe rørbøyer. Foto: Studenter ved HiOA
Forslag til tiltak
Det er helt vesentlig for vannskadesikkerheten at fordelerskapet har vanntett bunn, vanntette gjennomføringer og avløp til sluk via en siklemikk. Før veggkledningen monteres, skal det kontrolleres at rørgjennomføringer i fordelerskapet er vanntette og at dreneringsrøret kan avlede eventuelt lekkasjevann til sluk. Som kontroll kan det helles vann i bunnen av skapet.
Hovedregelen er at varerørets bøyeradius skal være så stor som mulig for å skåne røret, samt for å forenkle utskifting av innerrøret. Vannrørene kan være vanskelige å skifte når bøyeradien er mindre enn fem ganger utvendig diameter på varerøret. Det anbefales å ta kontakt med leverandørene for opplysninger om minimum bøyeradius for de respektive systemene. Er man i tvil om et rørstrekk er utskiftbart, må man gjennomføre en utskiftbarhetstest før veggkledningen ferdigstilles.
Ved installering av et rør-i-rør-system må man kun bruke komplette systemer fra én leverandør. Dette gjelder også for klammer som tilhører systemet. Man må ikke blande komponenter fra de ulike leverandørenes systemer.
Unngå byggskader
Det er fullt mulig å redusere omfanget av byggskader og prosjekteringsfeil i Norge, og dermed oppnå økt kvalitet og produktivitet. Kunnskap og kommunikasjon er sentrale stikkord. Systematisk kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring vil kunne gi samfunnsøkonomiske besparelser i milliardklassen. SINTEF Byggforsk ønsker med artikkelserien "Unngå byggskader" å fokusere på temaene byggkvalitet, byggskader og byggeprosess. Artikkelserien vil formidle råd om hvordan man sikrer bruk av riktige løsninger, materialer og konstruksjoner med Byggforskseriens anvisninger som fundament.
Byggforskserien – Byggenæringens kvalitetsnorm
Byggforskserien er en komplett kilde til byggetekniske løsninger, og inneholder tilrettelagte erfaringer og resultater fra SINTEF Byggforsks egen og byggenæringens praksis og forskning. Anvisningene tilfredsstiller funksjonskravene i Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) – og er et sentralt verktøy for å sikre at norske bygninger utføres i samsvar med forskriftene.
Se www.byggforsk.no/
