Til hovedinnhold

SINTEF Teknologi og samfunn integreres i andre SINTEF-institutt fra 1. juli 2018.
Målet med omorganiseringen er tettere integrasjon av samfunnsvitenskapelig og teknologisk forskning, i tillegg til en styrking av forskningsområder som helse, transport, teknologiledelse, sikkerhet, digitalisering og arbeidsliv.

Les mer om endringen her.

Kompetanseløft 2020 - Følgeevaluering

Kompetanseløft 2020 - Følgeevaluering

Kompetanseløft 2020 (K2020) skal sikre at de kommunale helse- og omsorgstjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning for å kunne gi et faglig sterkt tjenestetilbud.

Kompetanseløft 2020

Regjeringens plan Kompetanseløft 2020 (K2020) skal styrke kommunene til å ivareta stadig mer krevende helse- og omsorgsoppgaver. Stikkord for innsatsområdene er rekruttering, kompetanse, fagutvikling og tjenesteutvikling.

Formålet med K2020er å bidra til en faglig sterk tjeneste og sikre at de kommunale helse- og omsorgstjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning. K2020 er ett av flere initiativ for å ivareta behovet for videre utvikling av kommunale helse- og omsorgstjenester og består av seks politisk vedtatte strategier med over 50 ulike tiltak. Helsedirektoratet beskriver K2020 slik:

Kompetanseløft 2020 (K2020) er regjeringens plan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene fram mot år 2020. Planen er lagt fram i del III av statsbudsjettet for 2016 (Prop. 1S (2015-2016)). K2020 er en oppfølging av Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet (primærhelse­tjenestemeldingen), Omsorg 2020 (regjeringens plan på omsorgsfeltet i perioden 2015 – 2020) og Prop. 15S (2015-2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet.

Tiltakene og virkemidlene retter seg i første instans mot kommunene, tjenestene, lederne og de ansatte, samt mot utdanningsinstitusjoner og organisasjoner, herunder partene i arbeidslivet. De består i stor grad av økonomiske insentiver, men også øremerkede midler til rekrutteringstiltak rettet mot bestemte fag-/yrkesgrupper, herunder psykologer, helsefagarbeidere og sykepleiere, i tillegg til endel andre tilskuddsordninger. K2020 omfatter også anskaffelsesoppdrag der Helsedirektoratet, gjennom offentlige anskaffelser, inngår avtaler med fagmiljøer om utvikling og spredning av formell utdanning, kurs, opplæringsmateriell mv. for ansatte i tjenestene. Fagmiljøer som utfører denne type oppdrag er fagskoler, høgskoler og universitet og nasjonale og regionale kompetansesentre og kompetansetjenester.

Følgeevaluering

Forskningsinstituttene SINTEF, NIFU og NIBR gjennomfører følgeevaluering av K2020.

Følgeevalueringen skal besvare om K2020 er formålstjenlig, ved å gi kunnskap om i hvilken grad og på hvilken måte K2020 bidrar til en faglig sterk og brukerorientert helse- og omsorgstjeneste i kommunene. Følgeevalueringen skal analysere måloppnåelse, resultater og implementerings­prosesser, og besvare hva K2020 kan bety for å styrke kommunenes helse- og omsorgstjenester, og hvorfor ting skjer som de skjer. Prosjektarbeidet ledes av en kjernegruppe bestående av en forsker fra hvert av de tre instituttene. Deloppgaver bemannes tverrfaglig med forskere fra hvert institutt.

Følgeevalueringen skal belyse fire overordnede spørsmål:

  1. I hvilken grad får de kommunale helse- og omsorgstjenestene til rekruttering, kompetanseheving, styrket ledelse, innovasjon og fag- og tjenesteutvikling i tråd med strategiene for K2020?
  2. På hvilken måte arbeider kommunene for å få til dette og er det forskjeller mellom kommuner og innen ulike fag- og tjenesteområder i kommuner?
  3. Er virkemidler og tiltak i K2020 formålstjenlige for å oppnå ønsket utvikling i tråd med intensjonene til de seks strategiene?
  4. I hvilken grad og på hvilken måte bidrar K2020 og dens tiltak til en mer brukerorientert helse- og omsorgstjeneste i kommunene, jf. intensjon i Primærhelse­tjeneste­meldingen om «pasientens helsetjeneste»?

Kompetanseløft 2020 er en kompleks satsing som består av flere virkemidler som innbyrdes er svært ulike og som iverksettes til ulike tider og av ulike aktører i løpet av perioden. Derfor vil følgeevalueringen kombinere elementer fra flere evalueringsteoretiske tilnærminger. Problemstillinger og spørsmål vil bli belyst ved en kombinasjon av ulike typer data fra ulike datakilder, samlet inn ved hjelp av ulike metoder. Dette vil gi best mulig kunnskap om utforming, forvaltning, utfordringer og eventuelle effekter av K2020. De tre forsknings­instituttene samarbeider om å belyse de fire forskningsspørsmålene, som retter seg mot de seks strategiene. SINTEF, NIBR og NIFU har komplementære kompetanser, men også en viss grad av overlapping. For å ivareta både helhet, sammenheng og kvalitet i evalueringen er hovedansvaret for de ulike delprosjektene delt mellom de tre prosjektpartnerne.

De viktigste datakildene for evalueringen er:

  1. Registerdata fra hhv. Sysselsettingsdata og KOSTRA-data fra SSB, og kommunenes rapportering om bruk av kompetanse- og innovasjonstilskuddet. NIFU har hovedansvar for denne delen av datainnsamlingen.
  2. Spørreskjemaundersøkelser rette mot kommunene. NIBR har hovedansvar for spørreskjema­undersøkelsen.
  3. Case-studier rettet mot kommunene. Sintef har hovedansvar for denne delen av datainnsamlingen.

 

Publisert 20. mars 2017
Seniorforsker

Prosjektvarighet

2017 - 2020

Fakta om prosjektet

Oppdragsgiver

Helsedirektoratet har gitt SINTEF, NIFU og NIBR i oppdrag å gjennomføre en følgeevaluering av K2020.

Kontaktpersoner

Lisbet Grut, SINTEF
Lars Chr. Monkerud, NIBR
Kjersti Nesje, NIFU
Sigrun Heskestad, Helsedir

Rapporter

Evaluering av Kompetanseløft 2020 - Første delrapport 2018