I dag har flåten krav på seg om å rapportere inn mengden åte i fangsten på en subjektiv skala (1-4) som ikke gir et riktig bilde av faren for buksprenging. Derfor, og etter fiskerenes ønske om å finne en objektiv metode for å predikere buksprenging, har SINTEF Fiskeri og havbruk (FH) jobbet i en rekke år med åte- og buksprengings-problematikken i pelagiske fangster. Som resultat av flere prosjekter og en doktoravhandling har man identifisert de enzymatiske aktiviteter som lekker fra fiskens fordøyelsessystem og forårsaker sprengingen. Videre, testet en to lovende varianter av analyser som skulle identifisere tilstedeværelse av proteolytisk aktivitet: (1) Petriskåler med gelatin: Aktivitetene man har funnet i ventral muskel viser seg å bryte ned gelatin. Hvis ett ekstrakt av bukmuskel synlig bryter ned gelatin, vil det si at en har sterke proteaser tilstede, noe som indikerer lekkasje av fordøyelsesenzymer siden muskelen selv ikke inneholder slike sterke protein-nedbrytende enzymer, (2) ATP-luminometer: Måler mengde ATP i en prøve ved hjelp av luciferase, som produserer 1 foton (1 lysenhet) per ATP molekyl. Hvis proteaser er tilstede i prøven vil disse kunne bryte ned luciferasen og derfor hemme lysproduksjon.
SINTEF FH fikk så tilfredsstillende resultater ved bruk av ATP luminometer-metoden at man besluttet å konsentrere seg kun om denne teknikken. Utstyret er kommersielt tigjengellig (brukes til hygieneformål i industrien) og krever bare noen få modifiseringer; det tar liten plass; er enkelt å bruke (det er designet for å kunne brukes av renholdspersonale) og det krever svært lite opplæring. Resultater er objektive; målingen tar ca 10 sekunder per prøve og data kan registreres automatisk og logges til en PC, hvilket gjør det mulig at resultater lagres sammen med sporbarhetsdata. Det eneste man må gjøre for å kunne måle proteaseaktiviteten er å lage et ekstrakt av fisken, og SINTEF FH har utviklet en enkel metode for å utføre dette.