Til hovedinnhold
Norsk English

Følgeevaluering etter omleggingen av "Raskere tilbake" i spesialisthelsetjenesten

Forskere ved SINTEF og NTNU har i perioden 2018-2021 følgeforsket på omleggingen av "Raskere tilbake". Det overordnede målet med følgeevalueringen var å studere omleggingen av "Raskere tilbake"-ordningen og hvilke konsekvenser omleggingen, og de tiltak som ble videreført/etablert, hadde på system-, tjeneste- og pasientnivå.

Kontaktperson

Ill.: Shutterstock

"Raskere tilbake"-ordningen (RT) ble avsluttet som prosjekt ved utgangen av 2017, og fra 2018 var tiltakene i ordningen en del av ordinær drift og "sørge for"-ansvaret til de regionale helseforetakene. Satsingen ble videreført under betegnelsen "Helse og arbeid".

Vi følgeevaluerte omleggingen fra prosjekt til drift, med vekt på fem hovedpunkter:

  • tiltakenes konsekvenser for pasienter med muskel- og skjelettlidelser og/eller pasienter med psykiske lidelser
  • tiltakenes effekt på sykefravær
  • innhold i pasienttilbudene over tid og rådgiving om ev. justering av kursen
  • effekt av endringer i organisering og samhandling internt i spesialisthelsetjenesten og i forhold til NAV, fastleger mv.
  • effekt på arbeidsrettede tiltak integrert i behandlingen i spesialisthelsetjenesten

I følgeevalueringen analyserte vi disse problemstillingene for å forstå hva "Helse og arbeid" betyr for arbeidsrettet behandling i spesialisthelsetjenesten, og hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser tiltakene og omleggingen hadde. Problemstillingene ble analysert både på systemnivå, tjenestenivå og pasientnivå.

Det ble benyttet både kvantitative og kvalitative metoder i evalueringen, herunder intervju, spørreskjemaundersøkelser og registerdataanalyser.

Nøkkeltall

Prosjektvarighet

2018 - 2021

Rapporter fra prosjektet

Oppdragsgiver

  • De fire regionale helseforetakene

Samarbeidspartner

  • NTNU

Utforsk fagområdene