Kjøling, klimaanlegg og varmepumper sørger for at maten holder seg, at bygninger er til å bo og arbeide i, og at industrien går. Mesteparten av dette utstyret bruker fortsatt fluorholdige gasser (F-gasser) som arbeidsmedium, og mange av dem har et globalt oppvarmingspotensial som er hundre- eller tusenvis av ganger høyere enn CO₂. Samtidig som kjølebehovet vokser og oppvarmingen elektrifiseres, øker også utslippene.
Alternativene finnes allerede, først og fremst naturlige kuldemedier som CO₂, ammoniakk og hydrokarboner. Det som mangler, er en robust, åpen og forskningsbasert måte for industri og beslutningstakere å sammenligne tiltak på tvers av regioner, sektorer og tidshorisonter, og å se hvordan tiltakene spiller sammen med den bredere omstillingen av energisystemet.
F-MAP møter dette behovet ved å utvikle et modellverktøy med åpen kildekode for å vurdere hvordan F-gassutslippene kan kuttes. Verktøyet bruker lineær optimering og finner enten den kostnadsoptimale veien til et gitt utslippsmål, eller den utslippsoptimale veien innenfor en gitt kostnadsramme, under randbetingelser som nettkapasitet, energibruk og tilgang på teknologi. Det bygger på EnergyModelsX, et etablert åpent rammeverk for energisystemmodellering. Dermed er koden dokumentert og versjonskontrollert, og den vedlikeholdes også etter at prosjektet er avsluttet.
Modelleringen hviler på nye og forbedrede inngangsdata. F-MAP skal gjennomgå eksisterende utslippsdatabaser og beregningsmetoder kritisk, oppdatere lekkasjerater for utstyr gjennom hele livsløpet og se på utslipp knyttet til ulovlig handel med gasser med høy GWP. Parallelt bygger prosjektet en teknologidatabase som dekker både de beste tilgjengelige løsningene og neste generasjons teknologi, sortert etter sektor, klima, modenhetsnivå (TRL), kostnad og ytelse. Omfanget strekker seg ut over stoffene som dekkes av Montrealprotokollen, og inkluderer SF₆ i elektriske koblingsanlegg og persistente nedbrytningsprodukter som TFA.
Verktøyet skal demonstreres gjennom fire regionale casestudier, i Italia, Ghana, Sør-Korea og Nord-Makedonia, som til sammen dekker tre kontinenter og svært ulike klimaforhold, energisystemer, markedsforhold og økonomisk utviklingsnivå. Hver case ser på teknologivalg, kostnader, livsløpsutslipp, virkninger for kraftnettet og politiske virkemidler i sammenheng.
Resultatene fra prosjektet skal ha verdi også etter at det er avsluttet. Verktøyet blir publisert åpent sammen med inngangsdata, scenariobeskrivelser, casemaler og resultater, slik at forskere kan videreutvikle modellen, teknologileverandører kan legge inn sine egne løsninger og nasjonale myndigheter kan gjøre sine egne vurderinger. I tillegg skal F-MAP lage policy briefs, opplæringsmateriell og workshops for aktørene, med sikte på å støtte overgangen bort fra fluorholdige gasser.
SINTEFs rolle i prosjektet
SINTEF Energi koordinerer F-MAP og leder utviklingen av modellverktøyet, som bygger direkte på EnergyModelsX-rammeverket utviklet ved SINTEF. SINTEF bidrar også med flere tiårs forskning på naturlige kuldemedier og energieffektiv kjøling og oppvarming inn i teknologidatabasen, og med særlig kompetanse på SF₆ i elektriske koblingsanlegg gjennom rollen som vertskap for den norske brukergruppen for gassisolerte anlegg, som drifter den nasjonale rapporteringsordningen for SF₆. SINTEF Ocean deltar som partner og tilfører kunnskap om kjøling innen transport, fiskeri og kjølekjeden. Sammen med NTNU og de internasjonale partnerne skal SINTEF bidra til å utforme scenarioene og casestudiene, og lede arbeidet med å gjøre verktøyet anvendelig for både forskere, industri og beslutningstakere.
