Fylkesvegnettet er mer enn fire ganger så langt som riksvegnettet, men står for i underkant av halvparten av trafikkarbeidet. De fleste fylkesveger har dermed lav trafikk, men likevel stor lokal, regional og nasjonal betydning, og er viktige for næringstransport.
Fylkesvegene har stor variasjon i standard, men preges generelt av et betydelig vedlikeholds- og investeringsetterslep.
En mer bærekraftig vegsektor
Økt satsing på vedlikehold og fornying er en av hovedføringene i Nasjonal transportplan for perioden 2025-2036. Bygging av nye veger medfører store klima- og miljøpåvirkninger i tillegg til betydelige kostnader.
Ivaretakelse av eksisterende infrastruktur gjennom drift, vedlikehold og rehabilitering er viktige tiltak for å redusere klima- og miljøpåvirkning og gjøre vegsektoren mer bærekraftig.
Fagområdene vegteknologi, vedlikehold og rehabilitering av veg er i stor grad erfaringsbasert, og det finnes mye taus kunnskap. Samtidig er fagmiljøene små og fragmenterte. Fylkeskommunene er byggherre for hver sine vegnett, men møter felles utfordringer.
14 fylkeskommuner har gått sammen
For å samle krefter har 14 fylkeskommuner gått sammen om å finansiere et FoU-prosjekt sammen med NTNU og SINTEF.
Hensikten er å samle erfaringer og utvikle ny kunnskap innen fagområdet rehabilitering av lavtrafikkerte veger.
Fagområder
Fylkeskommunene har i fellesskap identifisert de fire viktigste fagområdene for prosjektet:
- Levetidskostnader og samfunnsøkonomi
- Tilstandskartlegging og tilstandsutvikling
- Praktisk rehabilitering
- Drenering, flom og skred
Innenfor de fire fagområdene vil det bli lagt stor vekt på å utveksle og dokumentere erfaring mellom fylkeskommunene, men det skal også gjennomføres anvendt forskning hos SINTEF og teoretisk forskning gjennom to PhD-stipendiater hos NTNU.
Foto: Barnabas Davoti