Til hovedinnhold

Nye gasser for GIS - langsiktig pålitelighet og grunnleggende forståelse av isolasjonsegenskaper

Nye gasser for GIS - langsiktig pålitelighet og grunnleggende forståelse av isolasjonsegenskaper

Gassisolerte koblingsanlegg (ofte kalt GIS-anlegg) er essensielle komponenter i et robust, sikkert og fleksibelt energisystem. Bryterne i koblingsanleggene kobler ut strømmen når det oppstår feil, beskytter mot overspenninger når man må gjøre vedlikehold på nettkomponenter, og kan brukes til å omdirigere energiflyten ved behov. Den vanligste gassen som brukes i bryterteknologi er SF6, blant annet fordi den har svært god elektrisk isolasjonsevne. Dessverre er SF6 den sterkeste klimagassen vi kjenner til, mer enn 23 000 ganger verre enn CO2 per kg. Ved å finne en god erstatning til SF6 kan miljøavtrykket til Norges og verdens koblingsanlegg reduseres kraftig.

SF6-anlegg
SF6-anlegg

Nye gasser for koblingsanlegg-prosjektet skal forske på de dielektriske egenskapene til SF6-alternativer for mellom- og høyspenningsnivå i et langtidsperspektiv. Prosjektet skal undersøke hvordan de nye gassene oppfører seg under spennings- og aldringspåkjenninger gjennom labforsøk og numerisk modellering, og dermed bidra til:

  • Fremtidens bærekraftige og robuste kraftnett.
  • Å redusere nasjonal og global bruk av SF6.
  • Å bidra til økt forsyningssikkerhet, ved å utvikle verktøy for tilstandskontroll i nye gasser.
  • Å styrke nasjonale forsknings- og utdanningsinstitusjoner på temaer som er relevante for norsk industri og befolkning.
  • Å styrke samarbeidet i verdikjeden for bryterteknologi ved å samle forskningsinstitutt, industripartnere og nettoperatører.

Nye gasser for koblingsanlegg bidrar til en sikker implementering av mer miljøvennlig bryterteknologi i energinettet, hvor forsyningssikkerhet må opprettholdes, også i et langtidsperspektiv.

Prosjektpartnerlisten inkluderer gassprodusenter, bryterprodusenter, forskningsinstitutt og nettoperatører:


Dette er et Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet finansiert av Norges Forskningsråd.


 

Publisert onsdag 28. april 2021
Forskningsleder
991 60 145

Prosjektvarighet

2021 - 2025