Ny pasient- og brukerundersøkelse blant voksne i psykisk helsevern og rusbehandling
SINTEF har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en undersøkelse rettet mot voksne brukere og pasienter som mottar poliklinisk behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Helsedirektoratet ønsket mer kunnskap om hvordan folk opplever behandlingstilbudet. Kunnskapen skal benyttes i videreutvikling av tilbudet.
Undersøkelsen ble sendt ut via Helsenorge.no til personer som i løpet av februar, mars og april hadde mottatt poliklinisk behandling. Det var totalt 33 457 personer som svarte på pasient- og brukerundersøkelsen: 21 346 pasienter i psykisk helsevern, 3 199 i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og 8 912 pasienter hos private avtalespesialister. Dette utgjorde en svarprosent på 27 prosent for hele utvalget.
Tre ulike pasientpopulasjoner
De tre pasientpopulasjonene i undersøkelsen har det til felles at de får behandling for psykisk helse og /eller rusutfordringer i spesialisthelse-tjenesten, men er ulike på en rekke viktige områder — noe som er et viktig «bakteppe» når man leser denne rapporten om hvordan pasientene opplever behandlingstilbudet. De er ulike når det gjelder sentrale bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, utdanning og arbeids-tilknytning), og blant poliklinikkpasienter i psykisk helsevern og rusbehandling er det en mye høyere andel med store psykiske utfordringer og flere diagnoser sammenlignet med pasient-populasjonen hos private avtalespesialister. Pasienter hos avtale-spesialist har dermed også mye mindre kontakt med andre helse-tjenester og tiltak enn poliklinikkpasientene i psykisk helsevern og TSB.
Sentrale kvalitetsmål i nasjonalt pasientforløp
Mål om brukermedvirkning, sammenhengende og koordinert pasientforløp, og oppfølging av somatisk helse og levevaner i forløpet er generelle kvalitetsmål i det nasjonale pasientforløpet for psykisk helsevern og rusbehandling. Undersøkelsen tyder på behov for større innsats. Eksempelvis er det en målsetting at alle pasienter skal ha en behandlingsplan. Her viser undersøkelsen at under halvparten svarer at de har dette; 46 prosent av pasienter i rusbehandling, 35 prosent i psykisk helsevern og 21 prosent av pasientene hos avtalespesialist. Når det gjelder oppfølging av somatisk helse svarer en av tre blant poliklinikkpasientene og en av fire blant pasienter hos avtalespesialist at fastlegen ikke er godt nok involvert.
Bruk av videokonsultasjon
Undersøkelsen viser at 26 prosent av pasientene hos avtalespesialist oppgir at de har fått videokonsultasjon det mens andelen er 18 prosent blant pasienter i psykisk helsevern og 15 prosent i TSB. Sannsynlig-heten for å motta videokonsultasjon avtar med alder, og øker med utdanningsnivå og lengde på behandling, og har sammenheng med god behandlerrelasjon. Om lag halvparten av pasientene er i stor eller svært stor grad fornøyd med videokonsultasjon. I psykisk helsevern er de yngste (18-24 år) mindre fornøyd med videokonsultasjon enn flere av de eldre aldersgruppene mens blant pasienter hos avtalespesialist er voksne og eldre mindre fornøyd enn de aller yngste. Fornøydhet med videokonsultasjon har sterk sammenheng med det å ha en god behandlerrelasjon.
Behandlerrelasjon
Relasjonen mellom behandler og den som blir behandlet - behandlerrelasjon, regnes som kjernen i psykologisk behandling, både fra pasientens perspektiv og fra kliniske perspektiv. Undersøkelsen viser stor tilfredshet med behandlerrelasjon hos alle tre pasient-gruppene, men det er noen vesentlige forskjeller. God behandler-relasjon rapporteres i signifikant større grad blant pasienter med lettere/ moderate psykiske utfordringer enn blant de med tyngre lidelser, og har også en positiv sammenheng med behandlingslengde og det å ha koordineringstiltak.
Kontinuitet i det samlede tjenestetilbudet
Kontinuitet i behandlingen regnes som grunnleggende for helhetlig helsehjelp, og innebærer at behandlingen er godt koordinert mellom tjenester, internt i tjenesten, og i tråd med pasientens behov. Pasienter hos avtalespesialister opplever kontinuitet i samlet tjenestetilbud som bedre enn poliklinikkpasientene, noe som må sees i forhold til at de har vesentlig mindre kontakt med andre tjenester. Det som alle tre pasientgruppene skårer dårligst er muligheten for å velge mellom ulike typer behandling, og det å ha tilgang til tjenestetilbud på kveldstid og helg. Pasienter med lettere eller moderate psykiske utfordringer opplever i signifikant større grad god kontinuitet i samlet tjeneste-tilbud. Det samme gjelder pasienter med koordineringstiltak, noe som tyder på at denne type tiltak virker etter hensikten. Analysen viste også signifikant sammenheng mellom opplevelse av kontinuitet og god behandlerrelasjon.
Tilfredshet og utbytte av den polikliniske behandlingen
Undersøkelsen viser at en svært høy andel pasienter både i psykisk helsevern, i rusbehandling og hos avtalespesialist er tilfredse med behandlingen de får eller har fått. Pasienter hos avtalespesialist opplever større utbytte, har større tro på at behandlingen gir et bedre liv, og er alt i alt mer tilfredse enn pasienter i psykisk helsevern og i rusbehandling. I de offentlige poliklinikkene er pasienter i rusbehandling vesentlig mer tilfredse enn pasienter i psykisk helsevern. I alle tre tjenestene opplever pasienter med store psykiske utfordringer i vesentlig mindre grad tilfredshet og utbytte av behandlingen sammenlignet med pasienter med lettere eller moderate utfordringer. Behandlingslengde har betydning for opplevd utbytte og tilfredshet, og det som betyr aller mest er å ha en god behandlerrelasjon.
Behov for mer eller bedre oppfølging fra tjeneste-apparatet
Andelen pasienter som svarer at de har behov for mer eller bedre oppfølging fra helsetjenester og tiltak samlet sett (ikke bare poliklinisk behandling) er størst blant pasienter i psykisk helsevern (31 prosent) og lavest blant pasienter hos avtalespesialist (21 prosent). Behovet er signifikant større blant pasienter med store psykiske utfordringer, blant de yngste pasientene, og blant de som har hatt innleggelse siste året. Blant pasienter i psykisk helsevern knyttes også behovet for mer eller bedre oppfølging av helsetjenestene samlet sett til pasienter som nylig har avslutta poliklinisk behandlingsperiode.
Webinar med overrekkelse av rapporten til helseministeren
Helsedirektoratet har laget et webinar der rapporten overrekkes helseministeren, der SINTEF presenterer hovedfunn, og der helseministeren kommenterer resultatene og utfordringer det særlig vil jobbes videre med: