Kunnskap, metoder og designkriterier skal oppnås gjennom fire faglige hovedaktiviteter.
-
Batteri som nettjeneste: når kan batterisystem bidra med spenningsstøtte og i hvilke tilfeller vil batterisystem ha begrenset nytteverdi? Dette vil innebære bl.a. å definere spenningskvalitetsproblem som et batteri kan løse, og å vurdere hvordan et batteri kan løse flere ulike problemer samtidig. Vi vil også se på hvordan batterianlegg hos kunder kan brukes til å selge tjenester til nettselskap og hvilken nytteverdi dette vil ha for kunder.
-
Styringsstrategier og kommunikasjonsbehov for drift av batterisystem. For at et batterisystem skal kunne bidra med spenningsstøtte, må styringsstrategier videreutvikles og vurderes for å kunne løse problemene som defineres i Aktivitet 1. Her vil vi simulere ulike strategier og batteriets oppførsel. Vi vil også kartlegge forholdet mellom effekt- og energikapasitet for forskjellig nettjenester og styrestrategier, som igjen vil si noe om hvilke typer batteri som passer for de forskjellige anvendelsene.
-
Testing av batteri som spenningsstøtte. I Smartgrid-lab vil vi teste ut og verifisere ulike styringsstrategier - både strategier som løser ett enkelt problem, og strategier med multitjenester. I felt vil vi demonstrere spenningsstøtte realisert i et reelt lavspenningsnett, og sammenligne resultater med resultatene fra labtestingen. Dette vil være en viktig del av å vurdere hvor egnet batteri er som spenningsstøtte i ulike tilfeller.
-
Utvikle en metodikk for vurdering og spesifisering av batterisystem for spenningsstøtte. Nettselskapene har behov for en slik metodikk for å kunne vurdere batterisystem opp mot tradisjonell nettforsterkning. I hvilke tilfeller bør et batterisystem benyttes i stedet for å oppgradere linjer, og hvordan skal nettplanleggerne komme frem til dette?
Bakgrunn:
Samfunnet blir mer elektrifisert og mengden distribuert energiproduksjon øker, noe som bidrar til at det oppstår flere utfordringer knyttet til spenningskvalitet i distribusjonsnettet. Dette kan være effekttopper, lav kortslutningsytelse, langsomme og hurtige spenningsvariasjoner, overharmoniske spenninger eller spenningsusymmetri. Spenningsstøtte er definert som tiltak som søker å løse disse utfordringene. I dag løser ofte nettselskapene behovet for spenningsstøtte ved tradisjonell nettinvestering (nye kabler, linjer og transformatorer), men dette er ikke nødvendigvis den mest samfunnsøkonomisk rasjonelle måten å møte disse utfordringene på.
Det har blitt demonstrert at batterisystem kan være et godt alternativ til nettforsterkning, bl.a. gjennom IPN-prosjektet IntegER, der batterisystem ble brukt til å løse utfordringer med effekttopper, usymmetri og hurtige spenningsvariasjoner. Et batterisystem er en mer fleksibel løsning enn tradisjonell nettforsterkning, ettersom det kan flyttes og gjenbrukes. Batterisystem kan dermed også brukes til å utsette nettinvesteringer, f.eks. i områder der det er usikkert hva det fremtidige lastbehovet vil bli. Batterikostnadene har også falt drastisk de siste årene. Alt dette tilsier at å investere i batterisystem i enkelte tilfeller vil være mer samfunnsøkonomisk rasjonelt enn å oppgradere strømnettet. Det er i dag et økende antall nettkunder som installerer batterisystem knyttet til solcelleanlegg, ladestasjoner eller industri med høye effekttopper. Dersom kunden i tillegg kan selge nettjenester til nettselskapet, vil dette gi ytterligere verdiskaping.
Det er et behov for en metodikk som kan hjelpe nettselskapene med å vurdere og spesifisere batterisystem opp mot nettforsterkning. Videre er det behov for mer kunnskap om forbedrede styrestrategier, riktig dimensjonering og valg av batteritype for å realisere det fulle potensialet til batterisystem som spenningsstøtte. BaSS skal legge til rette for at batterisystem blir et alternativ til nettforsterkning ved spenningsutfordringer der dette er den mest samfunnsøkonomisk rasjonelle løsningen.
Prosjekteier: Energi Norge
