Til hovedinnhold

Sosial kontakt

Sosial kontakt

Forskningsleder
915 79 269

Av Marian Ådnanes, forskningsleder i avdeling Helse

Publisert 18. november 2020

Som følge av koronapandemien var minst mulig sosial kontakt et nasjonalt tiltak fra starten av. Når Norge nå er inne i andre smittebølge maner helsemyndighetene til dugnad for å snu økende smittetall. På ny er anbefalingene at vi holder oss mest mulig hjemme, og har minst mulig sosial kontakt med andre. 

Vi undersøkte hvordan første fase av koronapandemien påvirket mengden sosial kontakt i ulike aldersgrupper, og hvilken betydning folk opplevde at mindre sosial kontakt hadde for deres livskvalitet. Vi undersøkte også på hvilke måter unge og eldre har opprettholdt sosial kontakt på.

Spørsmålene ble stilt i en befolkningsundersøkelse i juni, gjennomført i et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet (FHI) og SINTEF. Noen av funnene presenteres her. 

De fleste hadde mindre sosial kontakt

Totalt 62,4 prosent oppga at de hadde mindre sosial kontakt som følge av koronapandemiens første fase. En av tre oppga uendret sosial kontakt, og noen få at de hadde mer sosial kontakt (4,1 prosent). 

Unge i aldersgruppen 19-29 år skilte seg fra øvrige aldersgrupper ved at vesentlig færre oppga at de hadde mindre sosial kontakt på grunn av korona. Mens halvparten av de yngste hadde mindre sosial kontakt, oppga over 60 prosent i øvrige aldergrupper dette. I den yngste aldersgruppen oppga 6,5 prosent at de hadde mer sosial kontakt.

 
Figur 1 Prosent som svarte at de hadde mindre, uendret eller mer sosial kontakt i koronapandemiens første fase. Svar fordelt på ulike aldersgrupper.

Betydning for livskvalitet

Av de som svarte at de hadde mindre sosial kontakt på grunn av korona, oppga halvparten at dette hadde medført lavere livskvalitet. Resten oppga at dette ikke hadde ført til endring i livskvalitet (41,5 prosent), og noen få oppga høyere livskvalitet (3 prosent). 

Også når det gjelder betydning av mindre sosial kontakt for livskvalitet, skiller de unge seg fra eldre. Blant unge i aldersgruppen 19-29 år som hadde mindre sosial kontakt, oppga 70 prosent at dette hadde ført til lavere livskvalitet. I aldersgruppen 30-39 år svarte 60 prosent at mindre sosial kontakt ga lavere livskvalitet. I øvrige aldersgrupper over 40 år, svarte litt over halvparten at mindre sosial kontakt hadde ført til lavere livskvalitet. 

 
Figur 2. Prosent som svarte at mindre sosial kontakt hadde ført til lavere, uendret eller høyere livskvalitet. Svar fordelt på ulike aldersgrupper.

Hvordan opprettholdt sosial kontakt

Vi undersøkte hvordan folk opprettholdt sosial kontakt med familie og venner i perioden etter 12. mars. Her var vi også interessert i graden av digital kontakt (f.eks. via nettbrett/telefon/datamaskin med videoløsning, e-post, sosiale medier) og ikke-digital kontakt (f.eks. telefonsamtaler, besøk og samvær). 

På spørsmål om digital kontakt svarte 19,3 prosent at de kun hadde digital kontakt med andre mens de fleste (69,4) hadde hatt en kombinasjon av digital og ikke-digital kontakt. Flest i gruppen 19-29 år oppga en kombinasjon (77,6 prosent). Blant eldre var det en litt større andel som oppga at de hadde opprettholdt sosial kontakt enten kun digitalt (22,3 prosent blant de over 70 år) eller kun ikke-digital kontakt (14,9 prosent blant de over 70 år). Av de som oppga at de hadde digital kontakt, svarte over halvparten at de brukte det oftere enn før pandemien. Her var det ingen forskjeller mellom unge og eldre.

 
Figur 3. Prosent som svarte at de hadde opprettholdt sosial kontakt med venner og familie enten kun digitalt, kun ikke-digital kontakt eller ved begge deler. Svar fordelt på aldersgrupper.

Telefonsamtaler var den aller hyppigste formen for kontakt med familie og venner i alle aldersgrupper. To av tre blant personer under 40 år brukte telefon med video mens 37,7 prosent av eldre over 70 år oppga dette. 

I aldersgruppen 19-29 år oppga 59,2 prosent at de hadde opprettholdt sosial kontakt ved besøk hjemme hos folk mens omtrent halvparten så mange oppga dette blant de over 60 år. Likeledes var også hjemmebesøk ute hos folk vanligere blant yngre enn eldre.  Videokontakt via datamaskin og meldinger i sosiale media var en mye hyppigere oppgitt kontaktform blant yngre enn eldre, men likevel en relativt vanlig kontaktform blant mange eldre over 70 år (40 prosent).  

 
Figur 4. Ulike former for kontakt med familie og venner blant de som hadde en kombinasjon av digital og ikke-digital kontakt. Prosent.

Oppsummert

Blant unge 19-29 år var det vesentlig færre som oppga at de hadde mindre sosial kontakt i perioden etter 12. mars på grunn av korona, sammenlignet med øvrige aldersgrupper. Unge 19-29 år, som oppga at de hadde mindre sosial kontakt, rapporterte også i vesentlig større grad enn andre aldersgrupper at dette hadde ført til lavere livskvalitet. 

Telefonsamtaler var den hyppigste formen for kontakt i alle aldersgrupper. Unge oppga i vesentlig større grad at de opprettholdt sosial kontakt ved å besøke folk hjemme enn det eldre gjorde. Videokontakt og meldinger i sosiale media var en mye vanligere kontaktform blant de yngste aldersgruppene, men meldinger i sosiale media var også en relativt hyppig kontaktform blant eldre over 70 år.