Til hovedinnhold

Helse- og omsorgstjenester under første bølge av koronapandemien

Helse- og omsorgstjenester under første bølge av koronapandemien

Seniorforsker
928 85 080

Av Jorid Kalseth, seniorforsker i avdeling Helse

Publisert 18. november 2020

I den første bølgen av koronapandemien etter 12. mars var det mange oppslag i media om at pasienter ikke oppsøkte legekontorene og om negative helseeffekter av at mange tilbud var nedstengt. Det var også bekymring for at nedstenging av tilbud økte omsorgsoppgave til de pårørende og at mange ikke fikk besøke familie og venner som bor på sykehjem eller lignende omsorgstilbud. Dette var spørsmål vi ønsket å få belyst i befolkningsundersøkelsen som ble gjennomført i starten av juni 2020.   

Bruk av helsetjenester

Over halvparten av de spurte hadde brukt helsetjenester i perioden fra 12. mars til begynnelsen av juni.  Det var 37 prosent som hadde vært hos fastlege, og ti prosent hadde vært i kontakt med tannhelsetjeneste. 

Tre av fire som var i kontakt med fastlegen hadde kontakt via oppmøte og 35 prosent via telefon, se figur 1. Digitale kontaktformer ble i liten grad brukt. Av digitale kontaktformer oppga flest konsultasjoner via videosamtale (12 prosent av alle som var i kontakt med fastlegen). 

Selv om de spurte i stor grad var fornøyd med kontakten med fastlegen, var det likevel i gjennomsnitt en litt høyere fornøydhet med oppmøte enn både med telefonkontakt og videosamtale.

 
Figur 1 Kontaktform for de som hadde brukt fastlege i perioden etter 12. mars fram til svar på spørreskjema i tidlig juni. 

Det var få som oppga at de hadde brukt omsorgtjenester (to prosent) eller ikke brukt omsorgstjenester selv om de hadde behov (en prosent).

Ikke brukt helsetjenester ved behov

Mer enn hver femte person svarte at de unnlot å bruke helsetjenester selv om de hadde behov (22 prosent), noen flere i yngre enn eldre aldersgrupper. De hyppigst nevnte tjenestene var fastlege (ni prosent), tannlege (sju prosent) og fysioterapeut/ergoterapeut/kiropraktor eller lignende (sju prosent). Hele 40 prosent av de som ikke oppsøkte fastlege ved behov, oppga som årsak at man fikk inntrykk gjennom media at man ikke skulle oppsøke tjenesten, mens halvparten så mange oppga smittefare (å bli smittet eller å smitte andre) som viktigste årsak. Nedstenging av tilbud var viktigste årsak til ikke å oppsøke fysioterapeut/ergoterapeut/kiropraktor (85 prosent) og tannhelsetjenester (63 prosent).

Betydning for helsen

Deltakerne i undersøkelsen ble bedt om å vurdere, på en skala fra 0 (ingen betydning) til ti (svært stor betydning), hvor stor betydning de trodde det kunne ha for helsen deres at de ikke brukte helsetjenesten selv om de hadde behov for det. Gjennomsnittsskår på spørsmålet var 4. Dette tyder på at det hadde litt, men ikke stor betydning for helsen. Gjennomsnittskår var lavest hos de to aldersgruppene over 60.


Figur 2 Selvevaluert helseeffekt av ikke å ha brukt helsetjenester (skala fra 0-10).

Økte omsorgsoppgaver 

I overkant av sju prosent oppga at de hadde fått økte omsorgsoppgaver som følge av endring i helse- og omsorgstjenester i perioden etter 12. mars. Omsorgsoppgaver som skyldtes stengte barnehager og skoler er holdt utenfor. Flest fikk økte omsorgsoppgaver for foreldre (3,4 prosent), etterfulgt av barn/ungdom (2,2 prosent).


Figur 3 Økte omsorgsoppgaver som følge av endring i helse- og omsorgstjenester i perioden etter 12. mars.

Kontakt med pårørende som bor i institusjon

Fjorten prosent av deltakerne i undersøkelsen oppga at de hadde nære slektninger eller venner som bor på sykehjem eller annen institusjon/bolig som de besøkte regelmessig før 12. mars, og som de ikke kunne besøke på grunn av besøksforbud/besøksbegrensning. Mer enn hver tredje av disse (37 prosent) hadde ikke opprettholdt kontakt. Mens smittevernstiltak var viktigste årsak til at eldre som deltok i undersøkelsen ikke opprettholdt kontakt, var helsetilstanden til institusjonsbeboeren en hyppigere oppgitt årsak blant de yngste. Blant de som opprettholdt kontakt, var telefon den mest hyppige kontaktformen (84 prosent), etterfulgt av besøk utendørs (27 prosent). En av fem hadde brukt videoløsning.


Figur 4 Ulike former for kontakt med slektninger/venner på institusjon som man ikke lenger kunne besøke regelmessig pga. besøksrestriksjoner.