Mange skjønnhetsprodukter inneholder mikroplast og syntetiske stoffmaterialer etterlater seg plastfibre. Disse ender ofte opp i avløpsvannet, og disse partiklene er for små til at renseanleggene klarer å fange dem opp. Andre former for mikroplast stammer fra plastavfall/søppel som er brutt ned til partikler mindre enn 5 mm. Nedbrytingsprosessen kan ta flere hundre år, og dette gjør at mengden plast og mikroplast akkumulerer raskt.
I PLASTOX-prosjektet skal forskere studere de biologiske effektene av mikroplast. Mikroplast kan være giftig i seg selv, men organiske miljøgifter (persistente organiske forbindelser) eller metallforurensinger kan også feste seg til mikroplasten. Fisk eller andre marine arter kan forveksle mikroplast med mat, og i prosjektet skal forskerne studere hvordan mikroplast tas opp, overføres og akkumuleres i vevet til viktige marine arter i Europa og hvilke følger dette får på økosystemet. Prosjektet skal opparbeide seg kunnskap om hvordan denne typen forurensing påvirker de ulike delene i næringskjeden, og hvordan det akkumuleres både i organismer og havene, og anslå hvor skadelig forsøplingen kan være.
Prosjektet skal også se på umiddelbare og langtids effekter av mikroplast. En undersøkelse og sammenligning av kommersielt tilgjengelige mikroplast-råvarer og mikroplast som er generert av plastavfall (makroplast) som er samlet inn fra marint miljø skal også gjennomføres.
Prosjektet skal kombinere feltbaserte observasjoner, laboratorietester, eksperimenter utført i naturlige omgivelser under kontrollerte forhold, og manipulerte felteksperimenter for å studere de økologiske effektene av mikroplast. Resultatene fra prosjektet vil danne grunnlag for fremtidig internasjonal lovgivning, og bidra med forslag til hvordan man kan redusere denne type forurensing.