Det finnes i dag mye kunnskap om degradering av kritisk utstyr i kraftsystemet. Det er nå viktig å bruke denne kunnskapen til å utvikle levetidsmodeller som kan inkluderes i vedlikeholdsplanleggingen. Modell for tilstandsutvikling vil gjøre det mulig å ta i bruk probabilistiske metoder og prinsipper som et nytt element i eksisterende modeller.
Mål
Prosjektet omhandlet forretningsmessig verdiskaping knyttet til vedlikehold og rehabilitering innen kraftproduksjon, der målet var å framskaffe resultater i form av:
- Metoder, indikatorer, kriterier og styringsverktøy for beste praksis vedlikehold og rehabilitering, samt eksempler på resultatrettet anvendelse.
- Tilstandskriterier og levetidskurver for kritiske komponenter i kraftverk, og et verktøy for estimering av sviktsannsynlighet og restlevetid basert på ekspertvurderinger og tilstandsdata.
- Scenarier for vedlikehold og rehabilitering mot 2030.
- Beregningsverktøy for start/stopp-kostnader.
- PhD-studier, etterutdanningskurs på masternivå.
Resultatene vil gjøre kraftselskaper i stand til å øke vedlikeholdsfunksjonens bidrag til lønnsomheten samtidig som mål for tilgjengelighet, personsikkerhet og miljø oppnås. Leverandører av tjenester og utstyr skal kunne styrke konkurranseevnen nasjonalt og internasjonalt gjennom økt kompetanse og nye/forbedrede produkter.
Prosjektorganisering:
Prosjektet ble i hovedsak utført ved SINTEF. I tillegg sto NTNU for PhD-utdanning, mens kraftselskaper og leverandører bidro med en betydelig egeninnsats i ulike arbeidsgrupper. En bredt sammensatt brukergruppe av partnerne i prosjektet fulgte opp prosjektet.
Norske kraftselskap som har deltatt er Agder Energi Produksjon, Akershus Kraft, BKK Produksjon, E-CO Vannkraft, EB Kraftproduksjon, Eidsiva Vannkraft, Hafslund, HelgelandsKraft, Norsk Hydro, Lyse Produksjon, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Otra Kraft, Sira-Kvina kraftselskap, Skagerak Kraft, SN Power, Statkraft Energi, Sunnhordland kraftlag, Tafjord Kraft, Trondheim Energi Kraft, TrønderEnergi Kraft og Østfold Energi Produksjon.
Fra svensk side deltok E.ON, Fortum og Vattenkraft direkte i prosjektet, mens Skellefteå Kraft, Jämtkraft, Sollefteåforsens AB, Karlstads Energi og Öresundskraft var representert ved ELFORSK.
Fra industrien deltok Alstom Vannkraft og Rainpower.
Internasjonalt samarbeid:
Det ble etablert samarbeid med KTH i Stockholm, og deltakelse fra svenske kraftselskaper ble koordinert gjennom ELFORSK. Den internasjonale virksomheten til SN Power vil gi muligheter for å prøve ut prosjektets ideer og modeller i et internasjonalt marked.
Prosjektet ble finansiert av kraftselskaper og industri gjennom EBL Kompetanse og ELFORSK i tillegg til Forskningsrådet.