En av de viktigste og mest omfattende infrastrukturene vi har i Norge, er for det meste skjult. Infrastrukturen for drikkevann og sanitæranlegg ligger som et enormt edderkoppnett under bakken i enhver by for å levere rent og trygt drikkevann, og for å håndtere spillvann og overvann på en sikker måte for mennesker og natur.
Må investere 183 milliarder
State-of-the-Nation-rapporten fra 2015 viser at det er et stort oppgraderingsbehov for både drikkevanns- og sanitæranleggene. Det gis ut en ny State-of-the-Nation-rapport om et års tid, som igjen vil sette norsk infrastruktur på dagsordenen. Nylige tall viser at Norge må investere 183 milliarder kroner i fornyelse av ledninger for vann og avløp fram mot 2040 for å opprettholde en god standard på tjenestene. I tillegg kommer kostnader for å bygge nyanlegg, oppgradere renseanleggene og fornye andre komponenter på ledningsanleggene. Presset på vann- og avløps- (VA) systemene vil øke ytterligere fram mot 2040 grunnet blant annet klimaendringer, befolkningsøkning og urbanisering. Konsekvensene av å ikke fornye ledningsnettene i tilfredsstillende rate er dystre; fare for redusert vannkvalitet, flere avbrudd i vannforsyningen, større sannsynlighet for sykdomsutbrudd, og økt forurensing av natur.
Mer effektive planleggingsverktøy
Økte bevilgninger for å gjennomføre tiltak er sannsynligvis ikke nok. For �� øke fornyelsestakten fra dagens nivå er det behov for mer effektiv fornyelse, fra planlegging til gjennomføring. På planleggingssiden eksisterer det i dag en rekke verktøy for å optimalisere og effektivisere fornyelsen på kort og lang sikt.
SINTEF jobber daglig med utvikling og implementering av mange slike verktøy, og har 20 års erfaring fra ledende EU-prosjekter og norske prosjekter innen fagområdet 'Asset Management'. Asset Management innebærer forvaltning av verdier på kort og lang sikt, i dette tilfellet ledninger, for å tilfredsstille kravene til service, sikkerhet, kvalitet og leveranse av VA-tjenestene.
Bedre modeller for å beregne fornyelsesbehov
En utbredt metode for å beregne fremtidig fornyelsesbehov (overlevelsesmodell) er blitt forbedret gjennom et doktorgradsarbeid i samarbeid med VASK kommunene og Norsk Vann, og flere store norske kommuner har allerede tatt i bruk resultatene for å beregne optimalt og bærekraftig fornyelsesnivå for sine vann- og avløpsnett de neste 50 årene. Dette bidrar til bedre bruk av vanngebyrene, en mer bærekraftig vannsektor, og hjelper norske kommuner å bygge VA-nett som leverer gode tjenester til norske byer de neste 10 til 50 år.
Gravefri fornyelse
Mer effektiv gjennomføring kan oppnås ved å ta i bruk fornyelsesmetoder som er raskere, billigere, og har et redusert karbonfotavtrykk. Det er viktig at de metodene man benytter, har tilfredsstillende forventet levetid, og at de i størst mulig grad er gravefrie (fornyelse uten å grave opp ledningene). For drikkevannsledninger er det ingen av dagens løsninger som er helt gravefrie, da det er behov for å grave opp i tilkoblingspunktene mellom hovedledning og stikkledninger til boliger. Dette er en hindring for effektiv fornyelse av drikkevannsledninger.
SINTEF jobber sammen med flere norske kommuner for å utvikle en totalt gravefri fornyelse av drikkevannsledningene. Oslo kommune har sammen med industrien gjennomført et prosjekt kalt 'No-dig challenge' hvor det ble utviklet en robot for gravefri tilkobling av stikkledninger til hovedledning. Det er samtidig et behov for å utvikle strømper (som føres inn og herdes i ledningene) som er tilpasset kravene man stiller til fornyelse av drikkevannsledninger i Norge. SINTEF, sammen med norske kommuner, ser på muligheten for å utvikle slike strømper i Norge, som sammen med roboten utviklet i 'no-dig challenge' vil utgjøre en total gravefri løsning.
