Til hovedinnhold

Vannforsyning og sanitærtjenester under press

Vannforsyning og sanitærtjenester under press

Publisert 23. mai 2019

Norske drikkevannssystemer og sanitæranlegg må oppgraderes. Men økte bevilgninger er ikke nok, vi trenger bedre metoder både for planlegging og gjennomføring.

Det er et stort behov for oppgradering av ledningsnettet. SINTEF samarbeider med norske kommuner for å videreutvikle gravefrie metoder for fornyelse. Foto: SINTEF

En av de viktigste og mest omfattende infrastrukturene vi har i Norge, er for det meste skjult. Infrastrukturen for drikkevann og sanitæranlegg ligger som et enormt edderkoppnett under bakken i enhver by for å levere rent og trygt drikkevann, og for å håndtere spillvann og overvann på en sikker måte for mennesker og natur.

Må investere 183 milliarder

State-of-the-Nation-rapporten fra 2015 viser at det er et stort oppgraderingsbehov for både drikkevanns- og sanitæranleggene. Det gis ut en ny State-of-the-Nation-rapport om et års tid, som igjen vil sette norsk infrastruktur på dagsordenen. Nylige tall viser at Norge må investere 183 milliarder kroner i fornyelse av ledninger for vann og avløp fram mot 2040 for å opprettholde en god standard på tjenestene. I tillegg kommer kostnader for å bygge nyanlegg, oppgradere renseanleggene og fornye andre komponenter på ledningsanleggene. Presset på vann- og avløps- (VA) systemene vil øke ytterligere fram mot 2040 grunnet blant annet klimaendringer, befolkningsøkning og urbanisering. Konsekvensene av å ikke fornye ledningsnettene i tilfredsstillende rate er dystre; fare for redusert vannkvalitet, flere avbrudd i vannforsyningen, større sannsynlighet for sykdomsutbrudd, og økt forurensing av natur.

Mer effektive planleggingsverktøy

Økte bevilgninger for å gjennomføre tiltak er sannsynligvis ikke nok. For å øke fornyelsestakten fra dagens nivå er det behov for mer effektiv fornyelse, fra planlegging til gjennomføring. På planleggingssiden eksisterer det i dag en rekke verktøy for å optimalisere og effektivisere fornyelsen på kort og lang sikt.
SINTEF jobber daglig med utvikling og implementering av mange slike verktøy, og har 20 års erfaring fra ledende EU-prosjekter og norske prosjekter innen fagområdet 'Asset Management'. Asset Management innebærer forvaltning av verdier på kort og lang sikt, i dette tilfellet ledninger, for å tilfredsstille kravene til service, sikkerhet, kvalitet og leveranse av VA-tjenestene.

Bedre modeller for å beregne fornyelsesbehov

En utbredt metode for å beregne fremtidig fornyelsesbehov (overlevelsesmodell) er blitt forbedret gjennom et doktorgradsarbeid i samarbeid med VASK kommunene og Norsk Vann, og flere store norske kommuner har allerede tatt i bruk resultatene for å beregne optimalt og bærekraftig fornyelsesnivå for sine vann- og avløpsnett de neste 50 årene. Dette bidrar til bedre bruk av vanngebyrene, en mer bærekraftig vannsektor, og hjelper norske kommuner å bygge VA-nett som leverer gode tjenester til norske byer de neste 10 til 50 år.

Gravefri fornyelse

Mer effektiv gjennomføring kan oppnås ved å ta i bruk fornyelsesmetoder som er raskere, billigere, og har et redusert karbonfotavtrykk. Det er viktig at de metodene man benytter, har tilfredsstillende forventet levetid, og at de i størst mulig grad er gravefrie (fornyelse uten å grave opp ledningene). For drikkevannsledninger er det ingen av dagens løsninger som er helt gravefrie, da det er behov for å grave opp i tilkoblingspunktene mellom hovedledning og stikkledninger til boliger. Dette er en hindring for effektiv fornyelse av drikkevannsledninger.

SINTEF jobber sammen med flere norske kommuner for å utvikle en totalt gravefri fornyelse av drikkevannsledningene. Oslo kommune har sammen med industrien gjennomført et prosjekt kalt 'No-dig challenge' hvor det ble utviklet en robot for gravefri tilkobling av stikkledninger til hovedledning. Det er samtidig et behov for å utvikle strømper (som føres inn og herdes i ledningene) som er tilpasset kravene man stiller til fornyelse av drikkevannsledninger i Norge. SINTEF, sammen med norske kommuner, ser på muligheten for å utvikle slike strømper i Norge, som sammen med roboten utviklet i 'no-dig challenge' vil utgjøre en total gravefri løsning.