Til hovedinnhold

Additiv tilvirkning – Prosesser og maskiner

Additiv tilvirkning – Prosesser og maskiner

SINTEF har jobbet med additiv tilvirkning siden de første maskinene kom på slutten av 1980-tallet. SINTEF har erfaring med de vanligste prosesskategoriene innen additiv tilvirkning, og tilhørende maskiner ("3D-printere"). SINTEF har både industrielle maskiner og maskiner til FoU-formål.

SINTEF har praktisk erfaring med de vanligste additivprosessene for metaller og plastmaterialer. I egne laboratorier og sammen med NTNU har SINTEF både industrielle maskiner og maskiner til FoU-formål. I tillegg har SINTEF erfaring med andre maskiner og prosesser fra prosjekter med partnere i og utenfor Norge. SINTEF har også god oversikt over utviklingstrender, både kommersielt og hva som er på forskningsstadiet.

SINTEFs ekspertise når det gjelder additivprosesser og -maskiner omfatter:

  • Hybridprosesser, f.eks. produksjonsceller eller maskiner som kombinerer additiv tilvirkning og maskinering.
  • Etablering og optimalisering av prosessparametre for "nye" materialer: Med "nye" mener vi da metall-legeringer eller plasttyper som ikke er etablert som additivmaterialer. En viktig del av dette er kjemisk og fysikalsk karakterisering av startmaterialet (f.eks. i form av pulver), med tanke på en stabil og repeterbar additivprosess. Ofte følger vi hele kjeden fra råmaterialet (f.eks. et pulver), via additivprosess og resulterende mikrostruktur, til egenskapene til ferdig komponent.
  • Etterbehandling av komponenter (d.v.s. etter selve additivprosessen): Etterbehandling er viktig innen additiv tilvirkning av metaller (og også for noen typer plast). For metaller er etterbehandlingen dels maskinering (for å få rett overflatefinish og de rette toleransene) og dels behandling med temperatur/trykk for å få rett mikrostruktur og for å redusere porøsitet og mikrosprekker som oppsto i additivprosessen.

Her er noen av SINTEFs fagpersoner når det gjelder prosesser og maskiner for additiv tilvirkning:

Forskningsleder