Den flerfaglige forskergruppa som har tatt fatt på oppgaven, er utradisjonelt sammensatt. Her er alt fra fagene helseøkonomi til reguleringsteknikk representert.
SALMODIS – synliggjøring av kost-/nytteeffekter
– Uansett hvilke strategier som velges for sykdomskontroll, så har de kost-/nytteeffekter både på kort og på lang sikt. Valgene vil alltid påvirke oppdretterens egen økonomi. Men de kan også ha konsekvenser for miljøet, for andre oppdrettere, andre sektorinteresser og hele lokalsamfunn. Målet vårt er å legge grunnlag for verktøy som enkelt skal synliggjøre denne typen kostnader, gevinster og begrensninger for oppdrettere og myndighetsorganer når de skal treffe beslutninger, sier prosjektleder Hans Bjelland fra SINTEF Fiskeri og havbruk.
Store oppdrettsselskap deltar
Det nylig oppstartede treårige forskningsprosjektet har fått navnet SALMODIS og har et budsjett på 13,6 millioner kroner. Norges forskningsråd bidrar med 7,6 millioner kroner til arbeidet, og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond med 6 millioner kroner. Salmar, Lerøy Seafood Group og Marine Harvest, selskaper som står for nær halvparten av Norges lakseproduksjon – bidrar med kunnskap og egeninnsats.
Første skritt mot samlende verktøy
Prosjektleder Bjelland forklarer at prosjektet er det første skrittet på veien mot verktøy som skal gi svar på hva som er den mest kostnadseffektive kontrollstrategien på kort og lang sikt når sykdom og parasittangrep skal forebygges og bekjempes.
Ifølge prosjektlederen må slike verktøy håndtere både epidemiologi (læren om sykdommers forløp, årsak, konsekvenser og utbredelse), økonomiske og miljømessige ringvirkninger av ulike sykdomsbekjempende tiltak – samt vekselvirkninger i forhold til lokalsamfunnet.
Sosiale forhold
– Valg av kontrollstrategier kan på den ene sida endre strukturer i næringa og dermed berøre sysselsetting og bosettingsmønstre. På den andre sida viser det seg at kompetansen blant næringsaktørene, selskapsstørrelse, organisering og selskapssamarbeid påvirker mulighetene for strategiske valg, sier prosjektleder Bjelland.
Utvikling og integrasjon av modeller
Forskerne skal først samle det som finnes av relevante datamodeller og viten, samt fylle eventuelle kunnskapshull. Dette omfatter tema som spenner fra havstrøms-modeller til viten om hvor raskt lakselus kan bli resistent mot botemidler fra såkalt badebehandling av lusebefengt oppdrettslaks.
– Det er et mål i seg sjøl å utvikle gode analysesystemer for hvert og ett av disse feltene. Etterpå skal vi prøve å koble dem sammen i større datamodeller, sier Hans Bjelland.
Helt konkret skal gruppa se i hvilken grad enkeltmodellene samlet kan brukes til å analysere to historiske hendelser: spredningen av lakselus i Midt-Norge og utbrudd av sykdommen Pancreas Disease hos laks i samme landsdel.
Beslutningsstøtte og varsling
– Målet er å bruke kunnskap fra de to innledende prosjektfasene til å utvikle dataverktøy og metoder som både kan brukes til varsling av sykdomsfare – det vil si å integrere dem i eksisterende verktøy eller utvikle nye – og til å gi beslutningsstøtte, sier prosjektleder Hans Bjelland ved SINTEF Fiskeri og havbruk.
Unik kombinasjon av kompetanse
Forskningsprosjektet har koblet sammen fagfolk i kombinasjoner som trolig aldri har vært brukt før innenfor oppdrettsforskning. Forskere fra sju institutter, universiteter og forvaltningsorganer i Norge, Storbritannia og Canada deltar.
Lista over vitenskapelig personell som bidrar omfatter spesialister innen industridesign, reguleringsteknikk, styringssystemer, organisasjonsteori, sosialantropologi, epidemiologi/matbåren smitte, landbruksøkonomi/dyrehelse samt matematikk/statistikk.
