Til hovedinnhold

Starter jakten på kunnskap for å løse fremtidens godsutfordringer

Det er ventet en enorm vekst i godstransporten fremover. Hvordan skal samfunnet håndtere dette?

Godstransport
Framtidas transportbehov er omfattende, og ny teknologi blir viktig. Ill.: Mona Wisth

Trøndelag fylkeskommune, SINTEF og NTNU har nettopp inngått en omfattende samarbeidsavtale for å finne løsninger for godstransport både i nær fremtid og på lengre sikt.

Må ta smarte og klimavennlige grep

Nå starter jobben med å få på plass kunnskapen som skal gi oss svarene. Smarte og klimavennlige grep må på plass for å løse den økte veksten i godstransporten fram mot 2050. Derfor har de tre partene i avtalen bestemt seg for å jobbe sammen for å finne fram til nye metoder og ny teknologi.

– For SINTEF blir dette et viktig prosjekt. Vi har gjennomført mye god forskning på godstransport, men alt i alt mener vi at området er underforsket. Det mangler kunnskap om hva som er de riktige løsningene for fremtiden, og både planlegging og utvikling er fragmentert. Vi ser frem til gode og samlende diskusjoner med både næring og infrastruktureiere, sier Beate Kvamstad-Lervold, leder for SINTEFs mobilitetssatsing.

Forprosjektet er i gang

Et forprosjekt er i gang i fylkeskommunen. Trøndelag fylkesting har, som det første i Norge, vedtatt å ta en rolle innenfor godstransport uten å ha formell myndighet eller budsjett på området.

Engasjementet er en del av oppfølgingen av fylkeskommunens godsstrategi. Godstransport blir en del av hovedutvalg for transports ansvarsområde når Trøndelag fra nyttår får egen vegadministrasjon.

Tett samarbeid mellom næring og forskning

Kompetansemiljøene i Trøndelag får en naturlig og viktig rolle, og forprosjektet skal basere seg på tett samarbeid med næring og offentlige aktører, samt forskning og utdanning.

– Kunnskap er avgjørende for å kunne foreta riktige valg og iverksette effektive tiltak overfor utfordringene innenfor godstransporten. Nødvendig kunnskap må utvikles i et samspill mellom næringsliv, samfunnsliv og FoU-miljøene. SINTEF og NTNU viste seg å ha nødvendig kompetanse og en etablert struktur for en slik prosess. Derfor er vi glade for at de har påtatt seg å lede arbeidet med å utvikle et helhetlig kunnskapsgrunnlag innenfor godstransporten, sier samferdselsdirektør Erlend Solem i Trøndelag fylkeskommune.

– Kunnskapen må ut

Jobben med kunnskapsgrunnlaget har som mål å skaffe helhetlig og felles kunnskap på tvers av sektorer ved hjelp av forskning og utdanning.

– For at vi skal kunne løse utfordringene er det viktig at vi ikke bare utvikler kunnskapen, men at vi også sørger for at den kommer ut til dyktige mennesker som kan jobbe aktivt i denne sektoren. Det skal vi få til gjennom master- og bachelorstudenter, og gjennom å tilby etter- og videreutdanningskurs, sier professor Inge Hoff ved NTNU.

Noen utfordringer:

  • Sjømatnæringen forventer en særlig stor økning i årene framover og får store utfordringer hvis transporten må skje på vei.
  • Det er nasjonale politiske mål om godsoverføring til sjø og bane.
  • Norge skal være klimanøytralt innen 2050.
  • Norge trenger økt verdiskaping og mer effektiv offentlig sektor (perspektivmeldingen).
  • Mobilitet er et velferdsgode og en viktig prioritering.
  • Nasjonal Transportplan har beregnet at veksten i godstransporten frem mot 2050 vil være på 290 millioner tonn og at 80% av veksten vil komme på vei. Veksten tilsvarer en 100 mil lang sammenhengende rekke lastebiler hver dag.
  • Beregninger viser at standarden på norske fylkeveger er sterkt nedadgående fram mot 2024, med et investeringsbehov på 500-600 milliarder kroner.

 

Publisert 25. oktober 2019