Til hovedinnhold

Smart brønnplugging lønner seg

Nytt planleggingsverktøy kan spare fellesskapet for milliardbeløp når undervannsbrønner på sokkelen skal plugges igjen etter endt produksjon.
Før brønner forlates, må de plugges – for at gjenværende olje ikke skal lekke ut på havbunnen. På tradisjonelle offshorefelt gjøres pluggingen fra moderplattformen. Men hver tredje norske petroleumsbrønn er en undervannsbrønn. Til plugging her brukes mobile hjelpere: både rigger og spesialskip. Slike tokt blir derfor logistikk-puslespill. Illustrasjon: Equinor
Før brønner forlates, må de plugges – for at gjenværende olje ikke skal lekke ut på havbunnen. På tradisjonelle offshorefelt gjøres pluggingen fra moderplattformen. Men hver tredje norske petroleumsbrønn er en undervannsbrønn. Til plugging her brukes mobile hjelpere: både rigger og spesialskip. Slike tokt blir derfor logistikk-puslespill. Illustrasjon: Equinor

Opprydding etter lystige lag i hjemmet krever vanligvis lite planlegging. Ingen taksametre starter heller, selv om arbeidet skulle være dårlig koordinert. Men når havbunnen skal settes i stand etter flere tiårs oljefest, er det motsatt.

Ryddejobben kommer fordi mange felt på norsk sokkel nærmer seg pensjonsalderen. Etter hvert som de tømmes, vil tusenvis av brønner nå et punkt der nedstengning er mer lønnsomt enn drift. Men før brønner forlates, må de plugges – for at gjenværende olje ikke skal lekke ut på havbunnen.

Les også: Naturen krymper kjemperegning

På tradisjonelle offshorefelt gjøres pluggingen fra moderplattformen. Men hver tredje norske petroleumsbrønn er en undervannsbrønn. Det vil si at utstyret på toppen av brønnen står på havbunnen og ikke på en plattform. Til plugging her brukes mobile hjelpere: både rigger og spesialskip. Slike tokt blir derfor logistikk-puslespill. Legges brikkene feil, slik at noen hjelpere drar unødvendig mye frem og tilbake, øker kostnadene raskt.

God nyhet for skattebetalerne

Ifølge grove anslag kan plugging av alle norske offshore-brønner koste flere hundre milliarder kroner. Heldigvis har avansert matematikk nå gitt oss et hjelpemiddel som kan krympe pluggekostnadene på undervannsfelt. Det er gode nyheter for alle i Norge.

Skatteyterne må nemlig må nemlig betale brorparten av pluggingen. For akkurat som når staten tar 78 prosent av inntektene fra petroleumsproduksjon, tar den også 78 prosent av kostnadene for nedbygging av felt. Så pluggeregningen får vi alle i fanget.

Les også: Studerer oljesøl i Arktis 

På undervannsfelt blir det trolig mest effektivt å plugge flere brønner puljevis, i tokt der både skip og rigger deltar. Men antallet mulige kombinasjoner for fordeling av oppdrag mellom fartøy og for rekkefølgen brønnene håndteres i, er for høyt til at menneskehjerner klarer å finne den billigste løsningen. Ved Sintef og NTNU har vi nå utviklet et regneverktøy som gjør denne jobben.

Røtter fra andre verdenskrig

Verktøyet er basert på metoden operasjonsanalyse, som har røtter i de alliertes planlegging av operasjoner under andre verdenskrig. Metoden gjør det mulig å regne seg frem til den mest rasjonelle bruken av komplekse transport- og produksjonssystemer.

Ved plugging av undervannsbrønner er kostnadsdriverne pluggetiden og den tiden det tar å frakte fartøy til og fra. Verktøyet vårt finner den rimeligste kombinasjonen av disse driverne. Det kan spare store summer, viser case-studier.   

Les også:  Morgendagens sokkel kan få grønne gasskraftverk 

Bakteppet er at leieprisene for rigger er langt høyere enn for skip. I dag trengs rigger til fase to og tre av de fire fasene plugging består av, mens skip kan ta seg av fase en og fire. Mye til og fra, altså – og uten verktøy som vårt blir det vanskelig å finne billigste oppsett for et tokt.

Milliardbesparelser i sikte

I case-studiene har vi brukt avstander inn til land – og mellom brønner – som er representative for norsk sokkel. Et av de tenkte pluggetoktene vi regnet på, omfatter åtte brønner, fordelt på fem brønnrammer. Verktøyet fant en ikke-intuitiv optimal løsning som var noen små prosenter rimeligere enn løsningene som lar seg finne manuelt. Det høres lite ut. Men siden toktet ville hatt kostnader i milliardklassen, ser vi at det vil koste dyrt å avvike bare litt fra denne planen.    

Etterpå fordelte vi de fem brønnrammene på tre operatører. Vi så at selv om hver operatør fant optimale løsninger for sine brønner, ville planlegging over selskapsgrensene gi besparelser i ti- til hundremillionersklassen. Og det altså for et lite antall brønner fordelt på få brønnrammer.       

Det betyr at verktøy som vårt trolig kan spare milliardbeløp, om de blir gjengs på hele sokkelen.  

Les også: Kamp mot dyr klimahodepine

Vi har også regnet ut at plugging kan bli opptil 43 prosent billigere per brønn, om alt pluggearbeidet en dag kan gjøres av skip alene. Dette er trolig ikke teknologisk gjennomførbart i dag, men regneverktøyet vårt kan ta innover seg denne muligheten også. I tillegg håndterer det kostnadsreduksjoner som økt pluggeerfaring vil gi.

I Norge inntreffer eldrebølgen samtidig på sokkelen og i befolkningen. Desto viktigere vil det bli å kutte i fellesskapets utgifter med verktøy som vårt.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 27. juli 2018 og gjengis her med DNs tillatelse.

Publisert 6. august 2018
av Svein Tønseth for Gemini.no

Publisert også i Dagens Næringsliv