Til hovedinnhold

Slik kan sikkerheten ved havbruk bli bedre

Slik kan sikkerheten ved havbruk bli bedre

Publisert 2. februar 2018
av Guro Kulset Merakerås for Gemini.no
Før var havbruk en attåtnæring. Nå er det storindustri. Næringen blir stadig bedre på sikkerhetsarbeid, men det er tydelig områder som bør forbedres.
Havbruk er en av de norske næringene med størst risiko for arbeidsulykker. Illustrasjonsfoto av østersoppdrett: Colourbox
Havbruk er en av de norske næringene med størst risiko for arbeidsulykker. Illustrasjonsfoto av østersoppdrett: Colourbox

Nest etter fiskeri er havbruk den sektoren i norsk yrkesliv med høyest risiko for arbeidsulykker. Gjennom spørreundersøkelser blant ansatte på havbruksanlegg og servicefartøy, og ledelse og stabspersonell, har forskere kartlagt hvordan de ansatte i næringa selv vurderer situasjonen.

Ledelse og stab er spurt

Funnene er kartlagt i en fersk rapport, «Sikkerhetsstyring i havbruk». Den tar for seg sikkerhetsaspekter som ledelsen kan påvirke. Dette kan for eksempel være opplæring, tilsyn, prosedyrer og rapporteringssystem.

Det er SINTEF Ocean, SINTEF Teknologi og samfunn og NTNU Samfunnsforskning som står bak undersøkelsen, og Forskningsrådets havbruksprogram som har finansiert den.

Bedre HMS enn før

For tolv år siden ble en spørreundersøkelse som denne gjennomført. Den gang ble havbruksnæringa karakterisert som i startfasen med systematisk opplegg for helse, miljø og sikkerhet (HMS). I dag kan vi fastslå at næringa har kommet mye lengre med sitt systematiske sikkerhetsarbeid. Dette har gitt mange fordeler, men også ulemper.

Kristine Vedal Størkersen

Kristine Vedal Størkersen

– Uvettig formell sikkerhetsstyring kan gå på bekostning av uformelt sikkerhetsarbeid, forklarer Kristine Vedal Størkersen, forsker ved NTNU Samfunnsforskning.

Kan skygge for viktigere prosesdyrer

– For eksempel kan mange tilsynelatende uviktige prosedyrer gjøre at nyansatte ikke får oversikt over de prosedyrer som faktisk er viktige. Dårlige prosedyrer som ikke fungerer i praksis, kan også gjøre at arbeidstakerne opplever et skille mellom faktisk arbeid og arbeid slik ledelsen tror at det gjøres. Da kan det bli lettere å akseptere at man må bryte sikkerhetsrutiner for å øke produksjonen, noe som sjelden er lurt for personsikkerheten, påpeker forskeren.

I norsk yrkesliv anno 2017 hadde altså bare fiskeri større risiko for arbeidsulykker enn havbruk. HMS-undersøkelsen i havbruk 2016, der 447 ansatte på havbruksanlegg og servicefartøy har svart på HMS-spørsmål, viser at akutte skader er den nest vanligste årsaken til fravær.

I framtiden vil produksjonen skje på lokaliteter som er mer utsatt for bølger, strøm og vind. Det betyr at næringa må skjerpe sikkerheten, både gjennom systemene som skal ivareta sikkerheten – og gjennom teknologi som reduserer risikoen for personskader.

Utviklingen går i riktig retning

– I arbeidet med rapporten «Sikkerhetsstyring i havbruk» har vi tatt høyde for at ledere ofte rapporterer mer positivt rundt systematisk sikkerhetsarbeid enn andre ansatte. Vi kan allikevel, på grunnlag av svarene 135 ansatte har gitt, konkludere med at sikkerhetssituasjonen på mange områder er god, og at utviklingen går i riktig retning.

De fleste som svarer mener at sikkerheten har blitt bedre for de ansatte i løpet av de siste to årene. Ressurssituasjonen beskrives som god, inkludert ressursene som brukes på sikkerhet. Risikoanalyser virker å bli gjennomført i omtrent alle selskapene som deltok i undersøkelsen, og bruk av mer operasjonelle metoder for risikovurdering som «Sikker jobbanalyse» virker også å være utbredt.

Bruken av verneutstyr ser også ut til å være godt etablert, sammen med systemer for rapportering av uønskede hendelser.

Saken fortsetter under bildet.

Gjennom spørreundersøkelser har forskere kartlagt hvordan de ansatte i næringa selv vurderer sin arbeidssituasjon. Funnen er kartlagt i en fersk rapport – og tar for seg sikkerhetsaspekter som ledelsen kan påvirke. Dette kan for eksempel være opplæring, tilsyn, prosedyrer og rapporteringssystem. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Gjennom spørreundersøkelser har forskere kartlagt hvordan de ansatte i næringa selv vurderer sin arbeidssituasjon. Funnen er kartlagt i en fersk rapport – og tar for seg sikkerhetsaspekter som ledelsen kan påvirke. Dette kan for eksempel være opplæring, tilsyn, prosedyrer og rapporteringssystem. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kan bli bedre

Det er også områder som tydelig bør forbedres.

  • HMS-systemene bør bli mer brukervennlig. Om lag halvparten av de som har svart på undersøkelsen mener at det er for mange prosedyrer og regler, og 40 prosent oppgir at prosedyrebeskrivelsene er vanskelige å forstå.
  • Underrapportering ser ut til å være et problem. Hele 67 prosent svarer at det skjer at hendelser og avvik ikke blir rapportert selv om de burde blitt det. Dersom hendelser ikke rapporteres, har ikke selskapene de samme mulighetene for å lære eller sette inn tiltak.
  • Bemanning, arbeidstid og ressurser peker seg ut som en sikkerhetsutfordring. På grunn av perioder med store operasjoner som krever mer ressurser enn vanlig, oppstår topper i aktivitetsnivået. Disse er krevende å håndtere innenfor Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Dette kan føre til lange arbeidsdager for de ansatte. Lite hvile kan igjen påvirke deres evne til å gjøre arbeidet sitt på en sikker måte, noe som kan være en dårlig kombinasjon med den neste sikkerhetsutfordringen som framkommer av svarene: tap av kontroll ved bruk av innleid personell. 46 prosent mener det har negative konsekvenser for kontrollen når de bruker innleid personell som er mindre kjent med anleggene og potensielle farer i de konkrete operasjonene. Nok folk og tid til å gjennomføre operasjoner, tid til hvile, og hensiktsmessig opplæring vil derfor være viktige tiltak for økt sikkerhet i næringen. 
  • Brønnbåtoperasjoner og avlusing foregår i tillegg ofte som et prosjektarbeid, over dag og natt i en kort periode. Arbeidsforholdene er dels uforsvarlige, da det er lange arbeidsøkter over en kort periode. Det er betydelig flere av disse operasjonene nå, enn tidligere. Det gir store belastninger for både personellet på oppdrettsanleggene, og for mannskapet på servicebåtene, dykkere og andre innleide tjenester.

Målkonflikt mellom sikkerhet og produksjon

Undersøkelsen viser at mange mener at produksjonen kan bli prioritert fremfor sikkerheten. 23 prosent svarer at produksjonshensyn i praksis går foran hensynet til sikkerhet, mens 36 prosent sier seg enige i at man i noen tilfeller må bryte sikkerhetsreglene for å møte selskapets produksjonskrav.

Om lag halvparten av besvarelsene mener at mer tid til vedlikeholdsarbeid ville ha bedret personsikkerheten, mens 70 prosent peker på at bedre opplæring ville ha redusert personskadeforekomsten.

Av de som har besvart undersøkelsen oppgir om lag halvparten at bransjen bør bli flinkere til å lære av hverandres feil, i den forstand at informasjon fra rapporter om avvik per i dag, ikke blir utnyttet godt nok i forebyggende sikkerhetsarbeid.

Respondentene etterlyser bedre arbeid med holdningsendringer til HMS, effektive og brukervennlige systemer for innrapportering av avvik. Det etterlyses også sikkerhetskurs med konkrete eksempler fra faktiske hendelser fra næringen og økt bemanning slik at vakter av urimelig lengde kan unngås.

Kontakt