Til hovedinnhold

Skal finne svar på et stort og usynlig plastproblem

Miljøsynder blir ikke mindre om du ikke kan se dem: Nå skal forskere finne ut hvor farlig den usynlige plasten i havet er.

Photo by Brian Yurasits

Synlig plast som flyter rundt i verdenshavene, skylles opp på strender og blir brukt av sjøfugl til å bygge reder av, skaper miljøoverskrifter over hele kloden. Men hva med plasten vi ikke kan se? Hvor blir den av, og hvor farlig er den?

Plastposer gir ny kunnskap

Det skal et nytt forskningssamarbeid ledet av SINTEF Ocean finne svar på. REVEAL-prosjektet er tildelt 10 millioner kroner fra Norges forskningsråd (MILJØFORSK) med midler fra Handelens Miljøfond (HMF), et fond bygget med en 50-øring fra hver plastbærepose du og jeg kjøper i butikken.

– Mikroplasten er plastproblemets store mysterium. Vi har all grunn til å frykte at mengder av ørsmå plastbiter i naturen har negative effekter, sier Rasmus Hansson, daglig leder i Handelens Miljøfond, som finansierer prosjektet. Skal vi sikre oss mot skader fra mikroplast må vi vite hvordan mikroplasten virker. Derfor er Handelens Miljøfond svært glad for at dette viktige prosjekter kommer i gang, og vi er ivrige etter å se resultatene.

All plast blir over tid brutt ned i mindre biter. Begrepet mikroplast er vi alle godt kjent med. Dette er plastpartikler på opptil fem millimeter størrelse, fortsatt synlig. Partikler mindre enn 1 mikrometer (en milliondels meter) kalles nanoplast, og er umulig å se for det blotte øye. Plasten forsvinner altså ikke, selv om vi ikke lenger kan se den.

Usynlig, ikke problemfritt

– Vi ønsker å forstå hvordan og hvor raskt plasten brytes ned til mikro- og nanoplast, og hvor de enorme mengdene med usynlig plast i havet blir av. Blir den spist av organismer, vil vi gjerne vite hvor farlig dette er og om de eventuelt skadelige stoffene i plasten blir i organismen og forplanter seg oppover i næringskjeden, sier Andy Booth.

Seniorforskeren ved SINTEF Ocean skal lede REVEAL-prosjektet. Booth har ledet flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter knyttet til plastforsøpling. Denne gangen tar han med seg verdensledende forskerkompetanse fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Gøteborgs universitet og Centre National de la Recherche Scientifique (Nasjonalt senter for vitenskapelig forskning) i Paris.

Viktig å forstå konsekvensene

Mesteparten av forskningen som hittil er gjort på mikroplast i havet er gjort på store mikroplast-partikler.

– De minste plastpartiklene er potensielt mer skadelig for livet i havet og for oss mennesker. Mens store partikler kan gå rett gjennom fordøyelsessystemet, vil nanoplast lettere kunne tas opp i kroppen via tarmen, sier Booth, som mener at kunnskapen fra REVEAL vil gi verden nye og bedre verktøy for å måle og overvåke plastforsøplingen.

Den kjemiske sammensetningen på plastavfall er nær like variert som antall forurensningskilder. Og omtrent 75 prosent av plasten som havner i naturen, blir ført ut i havet med vind eller naturlig avrenning.

– REVEAL vil gi oss ny og nødvendig kunnskap for å kunne håndtere den usynlige plastforsøplingen, som vi heller ikke kjenner konsekvensene av, sier Booth. Prosjektlederen forbereder nå oppstart av REVEAL våren 2020. Prosjektet har en varighet på fire år.

Publisert torsdag 19. desember 2019
Seniorforsker
930 89 510

Handelens Miljøfond (HMF) er åpent for dagligvare- og faghandel som selger plastbæreposer til forbrukere. Kontingenten er på 50 øre per plastbærepose, og går til å forebygge og rydde plastforsøpling – ikke minst knyttet til marin forsøpling.

MILJØFORSK er en del av Norges forskningsråd, og har i 2019 samarbeidet med HMF om en utlysning av 50 millioner kroner til forskning på rent miljø. Utlysningen skal styrke kunnskap og løsninger knyttet til blant annet plastforurensing.