Til hovedinnhold

Regnvann må lagres lokalt for å unngå oversvømmelser

Klimaendringene fører til hyppigere og kraftigere nedbør, og spesielt i byene har vi sett store skader etter flom forårsaket av regnvann. En del av løsningen er lokal overvannshåndtering, for å hindre oversvømmelser og unngå overbelastning på avløpsnettet.

regnbed i veikanten
Overvann har blitt et mer synlig problem den siste tida, etter at styrtregn har ført til omfattende skader flere steder i landet. Gode, lokale overvannløsninger kan bidra til å redusere ødeleggelsene. Bildet viser et regnbed som kan kombinere infiltrasjon og fordrøyning av regnvannet. Foto: Inger Anita Merkesdal

Tradisjonelt har regnvann blitt ledet til sluk og transportert i rør under bakken til nærmeste bekk, vann eller renseanlegg. Men denne infrastrukturen har begrenset kapasitet og utfordres av økende mengder overvann på grunn av klimaendringer. Så hvor skal vannet gjøre av seg?

Infiltrasjon og fordrøyning

Svaret er løsninger basert på infiltrasjon og fordrøyning. Infiltrasjon innebærer at vannet siver ned i bakken og forsvinner ned til grunnvannet. Fordrøyning av vannet betyr at det lagres midlertidig og deretter slippes gradvis ned i avløpsnettet.

- Nye løsninger for infiltrasjon og fordrøyning gjør at overvannet nå i større grad blir håndtert lokalt. Dette er en helt nødvendig endring og vi vil se flere lokale løsninger i urbane områder i fremtiden, sier forsker Stian Bruaset i SINTEF.

Åpning av bekker som tidligere har gått i rør, regnbed, permeabelt dekke, grønne tak og lokale fordrøyningskummer er eksempler på tiltak som tar unna vann og begrenser belastningen på de kommunale avløpssystemene.

Hvor mye vann kan løsningene håndtere?

En utfordring med de lokale løsningene er å vite nøyaktig hvor mye vann som kan holdes tilbake og hvor lenge. SINTEF tilbyr nå teknisk godkjenning for å sikre at fordrøyningsløsningene holder mål.

- Vi har sett at utbyggere og eiendomsforvaltere har behov for bedre dokumentasjon på hvor mye vann de ulike løsningene kan holde tilbake, og hvor lenge avrenningen kan utsettes. Derfor vil vi teste og dokumentere kapasiteten til prefabrikkerte fordrøyningsløsninger. Det vil gjøre det enklere å velge riktig løsning for et gitt sted, sier Bruaset.

Produkter med SINTEF Teknisk Godkjenning (TG) vil ha dokumenterte egenskaper i henhold til gitte standarder. TG inneholder i tillegg informasjon om bruksområde, drifts- og vedlikeholdsbehov og inkluderer en vurdering av viktige miljøegenskaper.

Tester tak på Høvringen

Taket på Høvringen renseanlegg utenfor Trondheim er en av flere piloter for overvannshåndtering i SFIet Klima 2050. Partnerne Skjæveland-gruppen og Leca Norge samarbeider med forskere om å teste ut et permeabelt dekke av en ny type stein fra Multiblokk, som er lagt oppå knust lettklinker fra Leca. En variant med sedumtak testes også. Resultatene hittil ser lovende ut.

Les mer om overvannshåndtering

Les mer om teknisk godkjenning

Publisert 11. september 2019