Prisen er innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi, for original forskning på boble- og dråpedannelser på nano-skalanivå.
Han håper prisen kan inspirere flere unge til å bli forskere.
– Jeg er veldig stolt av å få denne prisen, og jeg håper det vil inspirere minst en ung forskerspire til å velge å bli forsker, sier Wilhelmsen.
Wilhelmsen forsker på nanoteknologi. En nanometer er en milliontedels millimeter, det vil si veldig smått. Nanoteknologi gjør at vi kan skape nye materialer med superegenskaper som for eksempel kan anvendes til medisin og nye energiløsninger.
Wilhelmsen har forsket spesielt på overflatene til nanoskopiske objekter. Overflatene påvirker egenskapene ved et materiale, og ved å spesialtilpasse form og fasong kan man også endre disse egenskapene.
SINTEF satser på ungt talent
- Jeg er veldig stolt av at Øivind Wilhelmsen fra SINTEF får denne prisen! Jeg tenker det er en anerkjennelse av vår satsing på unge forskertalenter i SINTEF, sier Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF.
- Det er også en anerkjennelse av at vårt tette samarbeid med NTNU fungerer.
- Samarbeidet har gitt ham mulighet til å fordype seg i grunnleggende forskning, som han tar med seg til praktisk anvendelse for industrien i SINTEF-prosjekter, sier hun.
Viktig forskning for fremtidens energiløsninger
Wilhelmsen og kollegene hans forsker særlig på hva som skjer i overflateregionen, og hvordan egenskapene kan utnyttes både i dagens og i fremtidens teknologi. Dette er temaer som vil ha stor betydning for utviklingen av fremtidens energiløsninger.
Resultatene fra forskningen til Wilhelmsen og han kolleger brukes i blant annet industriprosjekter der man må gjøre hydrogen flytende på en energieffektiv måte.
Slike overflater finnes også ute i naturen: Wilhelmsen har vært med å finne ut hvorfor arktiske reinsdyr blir mer energieffektive jo kaldere de blir. Det har med reinsdyrnesens unike og overflaterike konstruksjon å gjøre. Forskningen har vekket stor internasjonal oppmerksomhet.
Fortsatt mye vi ikke vet
– Det satses mye på underholdningsbransjen: i TV-programmer, film og sport. Da er det forståelig at barn heller vil bli skuespiller, Farmen-deltager eller fotballspiller. Men uten forskning ville vi ikke hatt TV, GPS eller mobiltelefoner, sier Wilhelmsen.
– Det er fortsatt mye vi ikke vet. Og vi må trappe opp forskningen for å håndtere de gigantiske utfordringene vi står overfor, innen klima, energi, mat- og ressursmangel.
Derfor er det kjempestas at Forskningsrådet har en slik pris for yngre forskere, sier prisvinneren.
Også NTNU-rektor Gunnar Bovim er blant gratulantene.
– Denne prisen henger svært høyt, og det er en stor anerkjennelse både til Øyvind Wilhelmsen og det fagmiljøet han er en del av ved SINTEF og NTNU, sier Gunnar Bovim.
– Vi er mektig stolte over at to av de tre unge forsker-prisene har gått til forskere med tilknytning til NTNU. I tillegg til Wilhelmsen, fikk professor Terje Lohndal prisen innenfor humaniora og samfunnsfag.
Norge trenger flere fremragende forskere, og jeg håper dette er en inspirasjon for flere unge talenter til å satse på en forskerkarriere, sier NTNU-rektoren.
