Til hovedinnhold

Norske forskere bak iskald miljøteknologi

I tillegg til å være giftfri, er teknologien energibesparende. Derfor kan du spise is med god klima-samvittighet.
LIten miljøsynder i sommersol? Ikke ifølge norske forskere, som har utviklet mer miljøvennlig butikkjøling. Nå vil de ha teknologien ut i flere europeiske land. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.
LIten miljøsynder i sommersol? Ikke ifølge norske forskere, som har utviklet mer miljøvennlig butikkjøling. Nå vil de ha teknologien ut i flere europeiske land. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.

Energiforsker Ingrid Camilla Claussen i SINTEF kan forsikre deg om at norsk is er ekstra miljøvennlig. En av grunnene til dette er at kunstige og svært klimaskadelige kjølemedium er byttet ut med naturlige kjølemedium. Snart gjelder det også for råvaren som isen er laget av.

Kombinerer ventilasjon og kjøling

Fryseskapene og kjølediskene som holder maten kald bruker nemlig CO2 som kjølemedium i stedet for hydrofluorkarboner, som er langt mer miljøskadelige. Og når det er kjølig i været, sender det overskuddsvarmen fra kjølingen inn i ventilasjonsanlegget og bidrar til varme lokaler.

Tar gjerne en is: Forsker Ingrid Camilla Claussen i SINTEF leder prosjektet SuperSmart, som skal ta norsk, miljøvennlig kjøleteknologi ut i Europa. Foto: SINTEF.

– Ved å kombinere ventilasjonsanlegget med kjøleanlegget i en matvarebutikk, ser vi at man kan spare cirka 30 prosent av energibruken. Det har vi vist i flere norske butikker, sier forskningsleder Ingrid Camilla Clausen i SINTEF.

Meieri sparer energi tilsvarende 250 husstander

Som den første i landet vil Tine bruke overskuddsvarme fra kjøling av melk og melkeprodukter til oppvarming av andre deler av produksjonsprosessen. I sitt nye meieri i Bergen vil det trengs 40 prosent mindre energi for hver liter melk de produserer. Til sammen tilsvarer det energibruken i 250 husstander. Byggingen startet i fjor høst og meieriet skal stå ferdig mot slutten av 2019. Utbyggingen er støttet av Enova.

Den tekniske løsningen før kjøling og utnyttelse av overskuddsvarmen står SINTEF for. Tine er partner i FME HighEFF og ga SINTEF oppdraget med å finne den beste løsningen. Dermed kommer resultatene fra bygging og drift av den nye kjøleteknologien alle HighEFF-partnerne til gode.

Fakta om prosjektet SuperSmart:

SuperSmart er et EU-prosjekt som skal bidra til at flere matvarebutikker installerer mer energieffektive og miljøvennlige kjøleanlegg, ved blant annet utnyttelse av overskuddsvarme fra kuldeanlegget.

SINTEF er prosjektkoordinator med to tekniske universiteter, to forskningsinstitutter,  to bedrifter og en internasjonal organisasjon for kjøling fra åtte land som partnere.

Prosjektet er støttet av EUs Horisont 2020-program og gjennomføres i perioden 2015-2019.

En viktig del av prosjektet er formidling og det er avholdt en rekke opplæringskurs for ansatte i butikkjeder og seminarer med interessenter som leverandører av kuldeløsninger og konsulenter.

 

EU-forbud endte i norsk innovasjon

Store kjøleanlegg og air conditon-anlegg bruker i dag kjølemedier med sterk klimaeffekt. Hydrofluorkarboner (HFK) ble tatt i bruk for å erstatte en annen karbonforbindelse som ødelegger ozon-laget, klorfluorkarboner, og som lenge har vært forbudt.

Men for å bevare klimaet, har EU besluttet å fase ut bruken av hydrofluorkarbonene som skader klimaet mest. Fra 2015 ble det forbudt å bygge nye anlegg med slike kjølemedier.  Fra 2017 ble det forbudt å bruke HFK i air condition-anleggene i kjøretøy.

Da EU innførte forbud mot bruk av hydrofluorkarboner i kjøleskap, frysere og air condition-anlegg, rykket forskerne i Trondheim ned på labben for å videreutvikle sin nye måte å kjøle på ved hjelp av CO2. SINTEF og NTNU hadde allerede flere tiårs erfaring med å bruke CO2 som kjølemedium.

Brukes i butikker i hele Norden

I Norden fylles alle kjøleanlegg i butikkene i dag med såkalte naturlige kuldemedier. Da brukes CO2, ammoniakk, butan og propan. CO2 er mest vanlig. Både Rema 1000, Coop og Norgesgruppen har slike kjøleanlegg.

Flere og flere butikker kombinerer kjøling med en varmepumpe slik at varmen blir tatt vare på ved å varme opp ventilasjonsluften. I Rema 1000s butikk i Kroppanmarka blir overskuddsvarme pumpet ned i lagre i bakken om sommeren slik at den kan brukes om vinteren. Kiwi planlegger en løsning der overskuddsvarmen fra kjølingen brukes til å varme opp leiligheter og kontorer i nærheten.

Nå skal resten av Europa overbevises.

Lærer butikkeiere hvordan de blir mer miljøvennlige og energieffektive

I tre år har SINTEF ledet et stort europeisk prosjekt kalt Supersmart. Partnere fra åtte land lager underlagsmateriale som skal hjelpe utbyggere av nye butikker å gjøre kjøling mest mulig miljøvennlig og energieffektiv. De skal også vise eiere av eksisterende butikker hvordan de kan gjøre butikkene mer miljøvennlige og energieffektive ved å skifte ut løsningene som finnes i butikken.

– Vi lærer opp folk til at dette er god teknologi slik at de gjør de rette investeringene, sier Claussen som er koordinator for dette Horisont 2020-prosjektet.

Ikke like lett i Sør-Europa

Mens CO2 er det foretrukne alternativet i Norden, er butikkeierne mer skeptiske i Sør-Europa.

– Det er større skepsis til CO2-teknologi i varmere strøk, blant annet pga. høyere investeringskostnader og utfordringer med å få systemene like energieffektive som de konvensjonelle.

SINTEF og NTNU har tatt utfordringen og jobber nå med flere aktører for å gjøre kjøleanleggene med CO2 mer effektive, også i varmere klima. I EU prosjektet H2020 MULTIPACK skal de prøve ut integrerte løsninger i butikker og hoteller i Italia og Portugal. I prosjetet INDEE samarbeidet de norske forskerne med den norske ambassaden i India og universitetet i Madras, og har bygd en miniversjon (pilot) for å teste ut ulike driftsparamtre for å finne den beste løsningen ved høye temperaturer, som testes både i Europa og India.

Miljømerking skal tiltrekke flere kunder

– Ideen er at en slik miljømerking vil øke bevisstheten om miljøvennlig kjøleanlegg. Siden de koster mer enn tradisjonelle anlegg, kan butikkene få tilbake investeringen ved å tiltrekke seg flere kunder, sier Claussen.

Hun skal presentere resultatene fra prosjektet og miljøvennlig kjøling under Arendalsuka denne uka.

Publisert 14. august 2018
av Claude Olsen for Gemini.no