Til hovedinnhold

Norge kan ta ledende rolle i utviklingen av grønn luftfart

SINTEF mener Norge kan utvikle en ny industri når flybransjen blir grønn, men dette krever en samlet innsats fra forskningsmiljøer, luftfartsbransjen og norske bedrifter.

Norsk industri må melde seg på nå for å delta i den spennende teknologiutviklingen som skjer i luftfartsbransjen, og for å sikre at deler av verdiskapningen skjer i Norge. Dette innebærer først og fremst å bli en del av partnerskapet Clean Aviation.

Clean Aviation er et initiativ i Horisont Europa, EU sitt nye rammeprogram for forskning og innovasjon. De skal sette den strategiske forskningsagendaen som har som ambisjon å gjøre luftfarten grønn, og søker nå etter gode ideer og flere partnere. 

Dette er en unik mulighet for norske forskningsmiljøer, luftfartsbransjen og norske bedrifter. Derfor arrangerer SINTEF webinar den 14. oktober klokken 09.00 til 11.00, for å mobilisere norsk industri til å bli en del av partnerskapet.

Behov for å få opp farten

Norge var tidlig ute med å sette mål om å få alle norske rutefly til å bli nullutslippsfly. Avinors visjon er at det første nullutslipps ruteflyet skal trafikkere Norge innen 2030 og at all norsk innenriks luftfart skal være null- eller lavutslippsfly innen 2040.

Jeg, og sikkert flere, har sagt at siden Norge har en visjon om å være tidlig ute med miljøvennlige fly så bør vi være en del av dette partnerskapet og en del av å utvikle den nye teknologien. Vi har noe flyindustri i Norge i dag, men nå har vi en gylden mulighet til bygge en ny industri innen grønn luftfart. Her kan vi både utvikle ny kunnskap og ta med oss bidrag fra en rekke andre bransjer der vi har mer erfaring. For eksempel kan vi anvende erfaringer fra skipsindustrien på nye måter, forteller markedssjef for EU forskning i SINTEF Digital, Trond Bakken, som har bakgrunn fra Luftforsvaret.

Bakken forteller videre at det er et behov for nye fly på kortbanenettet i Norge, fordi flyene som trafikkerer der i dag fra Widerøe ikke vil fly lengre enn til 2030.

 - I dag er det ingen passende flytyper som kan erstatte disse flyene. Derfor er det et behov for å komme opp med noe nytt. Det grønne skiftet er en god mulighet når vi ser at luftfarten må redusere utslippene betraktelig fremover for å nå klimakravene, sier han. 

Luftfartstilsynet, som er myndighetsutøveren, har i tillegg begynt å se på sertifiseringsordninger for de nye flyene for å sette fart på prosessen. 

Det er lange innovasjonssykluser i luftfarten. Men nå er det behov for å få opp farten. Grønne fly kan bli en mulighet fordi det kan bli enklere motorer, og enklere teknologi enn det som er på flyene i dag, sier han. 

Vil være med å sette agendaen

Selv om Norge ikke har tradisjon for å bygge fly, har vi stor kompetanse på forskning og å utvikle deler og sensorer. Rolls Royce har blant annet en bedrift i Trondheim som utvikler og tester motor og generator til et lavutslippsfly. 

Med grønne fly snakker man i hovedsak om fly som går på hydrogen og som bruker brenselceller og gjør om hydrogenet til elektrisk kraft. Denne teknologien er mest relevant på større fly. Det er de som flyr og forurenser mest, og vil dermed gi størst innsparing på utslipp. Batterifly vil kunne brukes på korte distanser med få passasjerer, for eksempel som et alternativ til dagens Widerøe-fly på kortbanenettet.

- Clean Aviation-samarbeidet vil fokusere på hydrogen, fordi det er der det er flest fly og lengst distanser. Det norske behovet i første omgang er fly for kortere distanser, men gjerne hybridløsninger. Dette kan være et batterifly som har hydrogen eller fossile brennstoff som en rekkeviddeforlenger, i tilfellet du er nødt til å fly veldig langt til en alternativ flyplass dersom det er dårlig vær. At man ikke kan lande hvor som helst og derfor må ha en reserve for å kunne komme seg til en annen plass, er en av de store utfordringene i luften, forteller Bakken. 

Dersom Norge skal nå målet om å få en ny industri oppe på bena, mener Bakken et partnerskap i Clean Aviation må være på plass. 

- Vi må være med å sette agendaen, for Norge klarer ikke dette alene. Vi må engasjere oss internasjonalt, forteller han.

Les mer og meld deg på her.

Publisert tirsdag 6. oktober 2020
Kommunikasjonssjef
922 50 493